Jobs bok 24:24
De blir opphøyet en kort stund, så er de borte; de blir bøyd ned som alle andre og samles inn, og som aksens topp skjæres de av.
De blir opphøyet en kort stund, så er de borte; de blir bøyd ned som alle andre og samles inn, og som aksens topp skjæres de av.
De blir opphøyet en liten stund, men så er de borte og lagt lavt; de ryddes av veien som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.
De løftes høyt en kort stund, så er de ikke mer; de blir brakt ned som alle andre, de samles inn, og som toppen av et aks blir de skåret av.
De opphøyes en kort stund, men så er de borte; de synker ned og sankes inn som alle andre, og klippes av som aksens topp.
De er opphøyet en kort stund, så forsvinner de; de faller som alle andre og kuttes av som toppen av aks.
De blir opphøyet en kort stund, men de er borte og blir ydmyket; de blir tatt bort som alle andre og avskåret som toppen av aksene.
De er opphøyet en kort stund, men forsvinner og blir ydmyket; de fjernes som alle andre, og kuttes av som kornaks.
De er opphøyet en kort tid, men så er de borte; de trykkes ned, samles med alle andre i graven, og skjæres av som toppen av et aks.
De blir opphøyet et øyeblikk, men er borte; de faller ned som alle andre, og visner som toppen av aksene.
De blir opphøyet en liten stund, men er borte og blir brakt lavt; de fjernes som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.
De blir opphøyet for en kort stund, men deretter er de borte og ydmyket; de fjernes som alle andre og blir kappet av som toppen på kornaksene.
De blir opphøyet en liten stund, men er borte og blir brakt lavt; de fjernes som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.
De er opphøyet for en stund, så er de borte; de er blitt ydmyket, som alle andre, og som toppen av aks er de avskåret.
They are exalted for a little while, but then they are gone; they are brought low and gathered up like all others, and like the heads of grain, they are cut off.
De er opphøyet et øyeblikk, men så er de borte; de blir ydmyket og skjæres av som topper av aks.
De ere en liden (Tid) ophøiede, og (siden findes) Ingen af dem, og de blive nedtrykkede, de indelukkes som alle (Andre i Graven), og de afhugges som Toppen paa et Ax.
They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all other, and cut off as the tops of the ears of corn.
De opphøyes for en liten stund, men så er de borte og fornedret; de ryddes bort som alle andre, og kappes av som toppen av aksene.
They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are removed out of the way like all others, and cut off like the tops of the ears of grain.
They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all other, and cut off as the tops of the ears of corn.
De er opphøyde; men snart er de borte. Ja, de blir brakt lavt, de fjernes som alle andre, og kuttes av som toppen av aksene.
De var høye en kort stund, men er ikke mer, og de er blitt brakt lave. Som alle andre er de i skjul, og som toppen av et kornaks kuttet av.
De opphøyes; men om litt, og de er borte; ja, de blir brakt lavt, de blir fjernet som alle andre, og blir skåret av som toppen av kornaks.
For en kort stund blir de løftet opp; så er de borte; de blir gjort lave, de blir plukket av som frukt, og som kornaks blir de skåret av.
They are exalted for a litle, but shortly are they gone, brought to extreme pouerte, & take out of the waye: yee & vtterly plucte of as the eares of corne.
They are exalted for a litle, but they are gone, and are brought lowe as all others: they are destroyed, and cut off as the toppe of an eare of corne.
They are exalted for a litle, but shortly are gone, brought to pouertie, and taken out of the way, yea and vtterly pluckt of, as the eares of corne.
They are exalted for a little while, but are gone and brought low; they are taken out of the way as all [other], and cut off as the tops of the ears of corn.
They are exalted; yet a little while, and they are gone. Yes, they are brought low, they are taken out of the way as all others, And are cut off as the tops of the ears of grain.
High they were `for' a little, and they are not, And they have been brought low. As all `others' they are shut up, And as the head of an ear of corn cut off.
They are exalted; yet a little while, and they are gone; Yea, they are brought low, they are taken out of the way as all others, And are cut off as the tops of the ears of grain.
They are exalted; yet a little while, and they are gone; Yea, they are brought low, they are taken out of the way as all others, And are cut off as the tops of the ears of grain.
For a short time they are lifted up; then they are gone; they are made low, they are pulled off like fruit, and like the heads of grain they are cut off.
They are exalted; yet a little while, and they are gone. Yes, they are brought low, they are taken out of the way as all others, and are cut off as the tops of the ears of grain.
They are exalted for a little while, and then they are gone, they are brought low like all others, and gathered in, and like a head of grain they are cut off.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men med sin kraft drar han de mektige bort; han reiser seg, og ingen er sikker på livet.
23Han lar dem sitte trygt, og de blir støttet; men hans øyne er på deres veier.
2For de blir snart slått ned som gresset, de visner som den grønne eng.
18De blir som halm for vinden, som agner stormen fører bort.
23Han gjør fyrster til intet, jordens dommere gjør han til tomhet.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.
19Hvor mye mer hos dem som bor i hus av leire, som har sin grunnvoll i støv! De blir knust før en møll.
20Fra morgen til kveld blir de knust; uten at noen legger det på hjertet går de til grunne for alltid.
21Blir ikke teltsnoren deres rykket opp? De dør – uten visdom.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
10og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset.
11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.
20I et øyeblikk dør de; ved midnatt blir folk rystet og går bort; de mektige blir fjernet uten menneskehånd.
25Og hvis ikke, hvem vil gjøre meg til løgner og gjøre mitt ord til intet?
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
19Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.
7Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.
5Du skyller dem bort; de blir som en søvn. Om morgenen er de som gresset som gror.
6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.
13De tilbringer sine dager i det gode, og i et øyeblikk går de ned i dødsriket.
10For de er som en sammenfiltret tornhekk og som drukne av sitt drikkegilde; de blir fortært som knusktørr halm.
4De skyver de nødlidende bort fra veien; alle de fattige i landet må gjemme seg.
6På marken høster de av hans fôr, og i den ondes vingård plukker de etter.
12Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
18Han er rask over vannflaten; deres jordlodd blir forbannet i landet; mot vinmarkenes vei vender han ikke.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
17Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.
18Karavanenes veier slår om; de drar opp i ødemarken og går til grunne.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.
24For rikdom varer ikke evig, og blir kronen stående fra slekt til slekt?
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
10Nakne går de omkring uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
22For brått reiser deres ulykke seg, og hvem vet når ødeleggelsen fra dem begge slår til?
15Tomhet er de, et verk av bedrag; når tiden for deres hjemsøkelse kommer, går de til grunne.
16De ble rykket bort før tiden, en flom strømmet over grunnvollen deres.
8Noen stoler på vogner og noen på hester, men vi nevner Herrens, vår Guds, navn.
9Stol på ham til alle tider, folk! Tøm ut hjertet for ham. Gud er vår tilflukt. Sela.
16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.
18De er tomhet, et verk av villfarelse; når tiden for deres oppgjør kommer, går de til grunne.
6Om hans opphøyelse stiger opp til himmelen og hans hode når skyene,
39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
26De farer forbi som papyrusskip, som en ørn som stuper ned på byttet.
2De flytter grensesteiner; de røver en flokk og lar den beite.
5For han har bøyd ned dem som bor i det høye, den utilnærmelige byen; han bringer den ned, ja, han bringer den ned til jorden, lar den nå støvet.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd; for han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.
16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.
20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.