Jesaja 26:5
For han har bøyd ned dem som bor i det høye, den utilnærmelige byen; han bringer den ned, ja, han bringer den ned til jorden, lar den nå støvet.
For han har bøyd ned dem som bor i det høye, den utilnærmelige byen; han bringer den ned, ja, han bringer den ned til jorden, lar den nå støvet.
For han feller dem som bor i det høye; den stolte byen legger han lavt, han legger den ned til jorden, han fører den ned i støvet.
For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
For han støter ned dem som bor i det høye. Den opphøyde byen fornedrer han, han fornedrer den til jorden, han legger den i støvet.
For han har bøyd de som bor i høyden ned, den stolte byen. Han legger den i støvet, ja, han kaster den ned til jorden.
For han bringer ned dem som bor i høyden; den stolte byen legger han lavt, han legger den lavt, ned til bakken, han bringer den helt ned til støvet.
For han lar de som bor i høyden falle; han bringer de stolte ned, han legger dem helt ned i støvet.
For han vil bøye ned dem som bor i høyden, den opphøyde byen; han skal ydmyke den, dra den ned til jorden, helt ned til støvet.
For han har bøyd dem som bor i høyden, den opphøyde byen; han legger den ned, legger den ned til jorden, gjør den jevn med støvet.
For han senker dem som bor høyt oppe; den stolte byen, han legger den lavt; helt ned til bakken, han bringer den i støvet.
For han kaster ned dem som bor på høye steder; den stolte by senker han ned, helt til jorden, han fører den ned til støvet.
For han senker dem som bor høyt oppe; den stolte byen, han legger den lavt; helt ned til bakken, han bringer den i støvet.
For han har bøyd de som bor i høyden, den opphøyde byen; han senker den, han kaster den til jorden, lar den nå støvet.
For He has brought down those who dwell on high, the lofty city; He lays it low, to the ground, to the dust.
For Han har ydmyket de som bodde i det høye, den opphøyde byen har Han lagt lav, Han har lagt den lav til jorden, kastet den ned i støvet.
Thi han skal nedbøie dem, som boe i det Høie, den ophøiede Stad; han skal fornedre den, han skal fornedre den til Jorden, han skal drage den ned indtil Støvet.
For he bringeth down them that dwell on high; the lofty city, he layeth it low; he layeth it low, even to the ground; he bringeth it even to the dust.
For han fører ned dem som bor i høyden; den stolte byen legger han lavt; han legger den helt ned til jorden, han bringer den ned i støvet.
For He brings down those who dwell on high; the lofty city, He lays it low; He lays it low, even to the ground; He brings it even to the dust.
For he bringeth down them that dwell on high; the lofty city, he layeth it low; he layeth it low, even to the ground; he bringeth it even to the dust.
For han har brakt ned de som bor i høyden, den stolte by: han legger den lav, legger den lav helt til jorden; han bringer den til støvet.
For han bøyer de som bor høyt, en høysett by gjør han lav, han jevner den med jorden, han lar den falle i støvet.
For han har stanset dem som bor i høyden, den stolte byen: han legger den lav, han legger den lav helt til jorden; han bringer den ned til støvet.
For han har gjort de stolte lave, alle menneskene i stolthetens by: Han legger den lavt, knuser den til jorden; han legger den lavt i støvet.
For why, it is he, yt bringeth lowe the hie mynded citesyns, & casteth downe the proude cities. He casteth the to the groude, yee eue in to ye myre, yt they maye be trode
For hee will bring downe them that dwell on hie: the hie citie he will abase: euen vnto the ground wil he cast it downe, & bring it vnto dust.
For he hath brought downe the high minded citizens: as for the proude citie he hath brought it lowe, euen to the ground shall he cast it downe, and bring it vnto dust.
¶ For he bringeth down them that dwell on high; the lofty city, he layeth it low; he layeth it low, [even] to the ground; he bringeth it [even] to the dust.
For he has brought down those who dwell on high, the lofty city: he lays it low, he lays it low even to the ground; he brings it even to the dust.
For He bowed down the dwellers on high, A city set on high He maketh low, He maketh it low unto the earth, He causeth it to come unto the dust,
For he hath brought down them that dwell on high, the lofty city: he layeth it low, he layeth it low even to the ground; he bringeth it even to the dust.
For he hath brought down them that dwell on high, the lofty city: he layeth it low, he layeth it low even to the ground; he bringeth it even to the dust.
For he has made low those who are lifted up, all the people of the town of pride: he makes it low, crushing it down to the earth; he makes it low in the dust.
For he has brought down those who dwell on high, the lofty city. He lays it low. He lays it low even to the ground. He brings it even to the dust.
Indeed, the LORD knocks down those who live in a high place, he brings down an elevated town; he brings it down to the ground, he throws it down to the dust.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
6Den blir tråkket ned av foten, av den fattiges føtter, av de ringes trinn.
15Mennesket blir bøyd, mannen blir lagt lavt, og de hovmodiges øyne blir ydmyket.
6Herren holder de hjelpeløse oppe, men de urettferdige bøyer han ned til jorden.
11Menneskenes stolte blikk blir ydmyket, og folks hovmod bøyes; Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag over alt som er hovmodig og høyt, over alt som er opphøyet – det skal bøyes.
17Menneskenes hovmod skal bøyes, og folks stolthet ydmykes; Herren alene er opphøyet den dagen.
18Avgudene skal fullstendig forsvinne.
11La vredens utbrudd bryte fram; se på hver stolt og ydmyk ham.
12Se på alle stolte og bøy dem ned, knus de onde der de står.
6Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp.
7Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer.
8Han reiser den ringe opp av støvet, han løfter den fattige fra askehaugene for å sette dem blant fyrster; han gir dem et hederssete. For jordens søyler tilhører Herren, og på dem har han lagt verden.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, så skal jeg derfra føre deg ned, sier Herren.
11Han setter de lave høyt, og de sørgende løftes til trygghet.
6Han bøyer seg ned for å se i himmelen og på jorden.
7Han reiser den svake opp av støvet, løfter den fattige opp fra søppeldyngen.
20da vil jeg føre deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, i urgamle ruiner, sammen med dem som går ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd. Jeg vil gi pryd i de levendes land.
3For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
5Som hete i et tørt land demper du fremmedes larm; som heten dempes av skyggen fra en sky, slik stilner sangen til de nådeløse.
6For Herren er høy, men ser til den lave; den stolte kjenner han på lang avstand.
19Men hagl skal slå ned når skogen faller, og byen blir lagt lav i dalen.
23Han gjør fyrster til intet, jordens dommere gjør han til tomhet.
22Den vise går opp mot de mektiges by og river ned den festningen de satte sin lit til.
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
10Den hjelpeløse blir knust og synker sammen; de faller for hans overmakt.
15Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen.
52Han har styrtet herskere ned fra troner og opphøyet de lave.
33Se, Herren, Allhærs Gud, lopper av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket.
2For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.
28Du berger et nødstedt folk, men de hovmodige ydmyker du.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånd, får ære.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
19Han fører prester bort avkledd, og mektige menn slår han over ende.
11Med hovene til hestene sine skal han trampe ned alle gatene dine; folket ditt skal han drepe med sverdet, og søylene som er din styrke, skal styrte til jorden.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
4Du skal bli lagt lav; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal være som røsten fra et gjenferd fra jorden, og fra støvet skal dine ord hviske.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som haglskur, en ødeleggende storm, som en mektig, flommende strøm av vann – han slår alt til jorden med kraft.
27Med den rene viser du deg ren, men mot den vrange viser du deg vrang.
5Herren er opphøyd, for han troner i det høye; han har fylt Sion med rett og rettferd.
9Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanhellige all praktens stolthet og gjøre alle jordens ærede til ringe.
29Når de blir lagt lavt, skal du si: "Opp!" — og han frelser den nedbøyde.
26For kongen av Babel står ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å øve spådom: han rister pilene, rådfører seg med husgudene og ser på leveren.
23Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.
4De skal ødelegge Tyruses murer og rive ned tårnene hennes. Jeg skal skrape bort støvet fra henne og gjøre henne til en bar klippe.
28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.