Jesaja 23:9
Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanhellige all praktens stolthet og gjøre alle jordens ærede til ringe.
Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanhellige all praktens stolthet og gjøre alle jordens ærede til ringe.
Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanære all herlighets stolthet og gjøre jordens fornemme til forakt.
Herren, Allhærs Gud, har besluttet det for å vanhellige stoltheten over all prakt og for å ringeakte alle jordens ærede.
HERREN, hærskarenes Gud, har planlagt det for å vanhellige all stolt prakt og fornedre alle jordens fornemste.
Herren, hærskarenes Gud, har bestemt dette for å knuse all stolthet og ydmyke de mest anerkjente fra folkeslagene på jorden.
Herren, hærskarenes Gud, har bestemt det, for å vanære all ære og forringe alle jordens æreverdige.
Herren over hærer har fastsatt det, for å gjøre alle stoltheter vergeløse, og for å bringe ned alle de ærverdige på jorden.
Herren, Allhærs Gud har planlagt det for å vanære all herlig skjønnhet, for å gjøre de stolte i landet ydmyke.
Herren, hærskarenes Gud, har lagt denne planen for å ydmyke all stolthet og for å forringe alle de ærefulle på jorden.
Herren over hærskarene har besluttet det, for å føre all herlighetens stolthet til skamme og for å forakte jordens hederlige.
Herren, hærskarenes Herre, har bestemt å besudle all prakt og forakte alle jordens ære.
Herren over hærskarene har besluttet det, for å føre all herlighetens stolthet til skamme og for å forakte jordens hederlige.
Herren, hærskarenes Gud, har besluttet dette for å gjøre alt det stolte vanæret, for å forakte de ærede i jorden.
The LORD of Hosts has planned it, to defile the pride of all glory, to humble all who are honored on the earth.
Det var Herren, hærskarenes Gud, som bestemte dette for å vanære all stolthet og for å forakte alle de ærede på jorden.
Den Herre Zebaoth haver raadslaget det for at besmitte al den deiligste Herlighed, for at gjøre de Herlige i Landet ringe.
The LORD of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, and to bring into contempt all the honourable of the earth.
Hærskarenes HERRE har bestemt det, for å fornedre all stolt ære og gjøre alle jordens hederlige foraktet.
The LORD of hosts has purposed it, to mar the pride of all glory, and to bring into contempt all the honorable of the earth.
The LORD of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, and to bring into contempt all the honourable of the earth.
Hærskarenes Herre har bestemt det, for å ydmyke all herlighets stolthet, for å vanære alle jordens ærbare.
Det er Herren, hærskarenes Gud, som har rådet det, for å vanære all skjønnhetens herlighet, for å gjøre de ærede på jorden til intet.
Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, for å tilsmusse all glansens stolthet, for å vanære alle jordens æreverdige.
Det var Herrens, hærskarenes Guds, hensikt å gjøre slutt på stolthet, å gjøre narr av de som er æret på jorden.
The LORD of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, and to bring into contempt all the honourable of the earth.
Eue the LORDE of hoostes hath deuysed it, that he maye put downe al pompe, and minish all the glory of the worlde.
The Lorde of hostes hath decreed this, to staine the pride of all glorie, and to bring to contempt all them that be glorious in the earth.
Euen the Lorde of hoastes hath deuised this, to put downe the pride of all such as be glorious, and to minishe all them that be proude vpon the earth.
The LORD of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, [and] to bring into contempt all the honourable of the earth.
Yahweh of hosts has purposed it, to stain the pride of all glory, to bring into contempt all the honorable of the earth.
Jehovah of Hosts hath counselled it, To pollute the excellency of all beauty, To make light all the honoured of earth.
Jehovah of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, to bring into contempt all the honorable of the earth.
Jehovah of hosts hath purposed it, to stain the pride of all glory, to bring into contempt all the honorable of the earth.
It was the purpose of the Lord of armies to put pride to shame, to make sport of the glory of those who are honoured in the earth.
Yahweh of Armies has planned it, to stain the pride of all glory, to bring into contempt all the honorable of the earth.
The LORD of Heaven’s Armies planned it– to dishonor the pride that comes from all her beauty, to humiliate all the dignitaries of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
11Herren er fryktinngytende mot dem; for han lar alle jordens guder visne bort. Hver og en skal bøye seg for ham fra sitt sted, alle folkenes kystland.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
11Menneskenes stolte blikk blir ydmyket, og folks hovmod bøyes; Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag over alt som er hovmodig og høyt, over alt som er opphøyet – det skal bøyes.
24Herren, Allhærs Gud, har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skjer det, og som jeg har besluttet, slik står det fast.
26Dette er planen som er besluttet for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut over alle folkeslag.
27For Herren, Allhærs Gud, har besluttet – hvem kan gjøre det om? Hans hånd er rakt ut – hvem kan vende den tilbake?
17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
17Menneskenes hovmod skal bøyes, og folks stolthet ydmykes; Herren alene er opphøyet den dagen.
23For en fullstendig og fast besluttet utslettelse gjør Herren, Allhærs Gud, i hele landet.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
21Den dagen straffer Herren hærskaren i det høye der oppe og jordens konger på jorden.
15Mennesket blir bøyd, mannen blir lagt lavt, og de hovmodiges øyne blir ydmyket.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.
10Dra fritt omkring i landet ditt som Nilen, Tarsis-datter! Det finnes ikke lenger noen bånd.
11Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongerikene til å skjelve. Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge hennes festningsverk.
11La vredens utbrudd bryte fram; se på hver stolt og ydmyk ham.
12Se på alle stolte og bøy dem ned, knus de onde der de står.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
3Jorden blir lagt helt øde og plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
23Han gjør fyrster til intet, jordens dommere gjør han til tomhet.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere Tarsis-skip, for den er ødelagt – uten hus, uten havn. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
24Jeg lar de verste blant folkene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg gjør ende på de mektiges stolthet, og deres helligdommer blir vanhelliget.
5For han har bøyd ned dem som bor i det høye, den utilnærmelige byen; han bringer den ned, ja, han bringer den ned til jorden, lar den nå støvet.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud at folkene strever for ilden, og folkeslagene sliter seg ut forgjeves?
9Han lar herjing bryte løs mot den sterke; ødeleggelse kommer over festningen.
29Jorden skjelver og vrir seg, for Herren har lagt planer mot Babel, å gjøre Babels land til en ødemark uten noen som bor der.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
10Herren gjør folkenes råd til intet, han hindrer folkeslagenes planer.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der, må sørge. Hele landet hever seg som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
3Falskhet taler hver og en til sin neste; med glatte lepper, med dobbelt hjerte taler de.
5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkeslag se din nakenhet og riker din skam.
11Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de lovløse for deres skyld. Jeg gjør ende på de stoltes overmot og ydmyker voldsmennenes hovmod.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
23Et menneskes stolthet bringer ham ned, men den som er ydmyk i ånd, får ære.
3For den onde skryter av sitt hjertes begjær; den grådige velsigner han, Herren forakter han.
23Månen blir skamfull og solen skammer seg; for Herren over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og hans herlighet lyser for hans eldste.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
4De skal ødelegge Tyruses murer og rive ned tårnene hennes. Jeg skal skrape bort støvet fra henne og gjøre henne til en bar klippe.
14Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk som en gresshoppesverm, og de skal rope seiersrop over deg.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.