2 Kongebok 18:20
Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
Du sier -- men det er bare tomme ord -- at du har krigsplan og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord: 'Det trengs råd og makt til krig.' Men hvem stoler du på, siden du oppfordrer til opprør mot meg?
Du sier (men det er bare tomme ord), "Jeg har råd og styrke til krigen." Men hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Du sier: (men dette er bare tomme ord,) Jeg har råd og styrke til krig. Nå, på hvem stoler du når du opponerer mot meg?
Du sier – det er bare tomme ord – at du har råd og styrke for krigen. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier – om enn det kun er tomme ord – at du har råd og styrke til krigen. Mot hvem tror du da at du kan gjøre opprør mot meg?
Du sier nok: Vi har råd og styrke til krig. Men hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—but they are only empty words—'I have counsel and strength for war.' Now, in whom do you trust that you have rebelled against me?
Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du siger, — dog det er ikkun Læbers Ord —(at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, at du er affalden fra mig?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier at du har råd og styrke for krigen, men de er tomme ord. Hvem er det du stoler på, siden du gjør opprør mot meg?
You say (but they are only vain words) I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
Thou sayest, (but they are but vain words,) I have counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier (men det er tomme ord), at du har plan og styrke til krig. Men hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har råd og makt til krig, men det er kun tomme ord. Hvem stoler du da på siden du gjør opprør mot meg?
Thinkest thou, yt thou hast yet councell and power to fighte? Where vnto trustest thou then, that thou art fallen of fro me?
Thou thinkest, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre. On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou thinkest surely I haue eloquece, but counsell and strength are for the warre: On whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
Thou sayest, (but [they are but] vain words,) [I have] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
You say (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Thou hast said: Only a word of the lips! counsel and might `are' for battle; now, on whom hast thou trusted that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), `There is' counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
Thou sayest (but they are but vain words), [There is] counsel and strength for the war. Now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design, and strength for war, but these are only words. Now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
You say (but they are but vain words), 'There is counsel and strength for war.' Now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten du bygger på?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
7Men sier du til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud», var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia fjernet da han sa til Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret skal dere tilbe»?
8Kom nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester, om du makter å stille ryttere på dem.
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
19Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
7Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme for Assyrias konge og for hele den hopen som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge.
9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem?
11Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd?
9Han fikk melding om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
21Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
23«Kom nå, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge. Jeg skal gi deg to tusen hester, om du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
25Er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det!’»
26Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Tal, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for det forstår vi. Tal ikke til oss på hebraisk så folkene som står på muren, hører det.»
27Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
28Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd.
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Se, han har rykket ut for å kjempe mot deg», vendte han tilbake og sendte bud til Hiskia og sa:
10«Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg når det sies: ‘Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
13Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge!
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han makter ikke å frelse dere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
6Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assurs tjenere har spottet meg med.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.
6Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
17Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre: Kongene av Assur har ødelagt folkene og landene deres,
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.
15La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd.
4Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.
4«Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»
5For Aram, Efraim og Remaljas sønn har lagt onde planer mot deg og sier:
16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du setter din lit til; du skal ikke ha framgang med dem.
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen i Juda, og sa til ham: "Fordi du støttet deg til kongen av Aram og ikke støttet deg til Herren din Gud, derfor har hæren til kongen av Aram sluppet unna din hånd."