Daniel 4:34
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
Da, ved dagers ende, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg lovpriste Den Høyeste og æret og forherliget ham som lever evig, han hvis herredømme er et evig herredømme og hans rike fra slekt til slekt.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sande, og hans veier er rettferdige. De som lever i stolthet, kan han ydmyke.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Og på slutten av dager hevet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg; jeg velsignet den Høyeste, og priste og hedret ham som lever i all evighet, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra generasjon til generasjon:
Da de dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever for evig; hans herredømme er et evig rike, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Nå, jeg Nebukadnesar priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans handlinger er rettferdige, og hans veier er rettigheter, og han kan ydmyke de stolte.
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg velsignet den Høyeste, lovpriste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er evig og riket varer fra generasjon til generasjon:
Og ved slutten av disse dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg priste Den Høyeste. Jeg æret og æret han som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hans kongedømme varer fra generasjon til generasjon.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle Hans gjerninger er rettferdige, og Hans veier er rette. De som vandrer i stolthet, kan Han ydmyke.
Now I, Nebuchadnezzar, praise, exalt, and glorify the King of Heaven, because all His works are true and His ways are just. He is able to humble those who walk in pride.
Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
Men der de Dage vare tilende, opløftede jeg, jeg Nebucadnezar, mine Øine til Himmelen, og min Forstand kom til mig igjen, og jeg lovede den Høieste, og prisede og ærede den, som lever evindelig; thi hans Herredømme er et evigt Herredømme, og hans Rige (varer) fra Slægt til Slægt.
And at the end of the ys I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever evig, hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra generasjon til generasjon.
At the end of the days, I Nebuchadnezzar lifted up my eyes unto heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored Him that lives forever, whose dominion is an everlasting dominion, and His kingdom is from generation to generation.
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra generasjon til generasjon.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg; og jeg velsignet Den Høyeste, og priste og æret Den som lever for evig, hvis styre er et evig styre, og Hans rike fra generasjon til generasjon.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min fornuft kom tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret ham som lever for alltid; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike er fra slekt til slekt.
Og ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, fikk tilbake min forstand, og velsignet Den Høyeste, jeg priste og æret han som lever for alltid, hvis styre er et evig styre og hvis rike går videre fra generasjon til generasjon.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion is an everlasting dominion, and his kingdom is from generation to generation:
When this tyme was past, I Nabuchodonosor lift vp myne eyes vnto heauen, and myne vnderstondinge was restored vnto me agayne. Then gaue I thankes vnto the hyest. I magnified and praysed him that lyueth for euermore, whose power endureth allwaye, and his kyngdome from one generacion to another:
(4:31) And at the ende of these dayes I Nebuchad-nezzar lift vp mine eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me, and I gaue thankes vnto the most High, and I praysed and honoured him that liueth for euer, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from generation to generation.
When this time was past, I Nabuchodonozor lift vp myne eyes vnto heauen, and mine vnderstanding was restored vnto me: then gaue I thankes vnto the highest, I magnified & praysed hym that liueth for euermore, whose power is an euerlasting power, and his kingdome is from one generatio to another.
¶ And at the end of the days I Nebuchadnezzar lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the most High, and I praised and honoured him that liveth for ever, whose dominion [is] an everlasting dominion, and his kingdom [is] from generation to generation:
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
`And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, mine eyes to the heavens have lifted up, and mine understanding unto me returneth, and the Most High I have blessed, and the Age-during Living One I have praised and honoured, whose dominion `is' a dominion age-during, and His kingdom with generation and generation;
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up mine eyes unto heaven, and mine understanding returned unto me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him that liveth for ever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
And at the end of the days, I, Nebuchadnezzar, lifting up my eyes to heaven, got back my reason, and, blessing the Most High, I gave praise and honour to him who is living for ever, whose rule is an eternal rule and whose kingdom goes on from generation to generation.
At the end of the days I, Nebuchadnezzar, lifted up my eyes to heaven, and my understanding returned to me, and I blessed the Most High, and I praised and honored him who lives forever; for his dominion is an everlasting dominion, and his kingdom from generation to generation.
But at the end of the appointed time I, Nebuchadnezzar, looked up toward heaven, and my sanity returned to me. I extolled the Most High, and I praised and glorified the one who lives forever. For his authority is an everlasting authority, and his kingdom extends from one generation to the next.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
27Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
29Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
30I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33I samme stund kom min forstand tilbake. Til min konges herlighet kom også min ære og mitt utseende tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt kongedømme, og enda større storhet ble lagt til meg.
1Jeg, Nebukadnesar, levde trygg i mitt hus og i velstand i mitt palass.
2Jeg hadde en drøm som skremte meg; tankene på mitt leie og synene i mitt hode gjorde meg redd.
3Da gav jeg befaling om at alle de vise i Babel skulle føres inn til meg, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.
4Så kom magikerne, besvergerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gjøre meg kjent med tydningen.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud
20og sa: Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og makten tilhører ham.
21Han lar tider og stunder skifte; han avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og kunnskap til dem som har forstand.
27Riket, makten og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
29Du, konge, på ditt leie steg tankene dine opp om hva som skal skje etter dette. Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort deg kjent hva som skal skje.
10Dronningen kom, på grunn av det kongen og stormennene hadde sagt, inn i festsalen. Dronningen tok til orde og sa: Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal gå til grunne. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
46Da kastet kong Nebukadnesar seg på sitt ansikt og tilba Daniel; han befalte at det skulle bæres fram grødeoffer og røkelse til ham.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, og han åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Må kongen leve evig!
17Disse fire unge mennene gav Gud kunnskap og innsikt i all skrift og visdom; og Daniel forstod alle syner og drømmer.
18Da tiden var gått, den kongen hadde fastsatt for å føre dem fram, førte hoffsjefen dem inn for Nebukadnesar.
23Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
18Men Den Høyestes hellige skal få riket og eie riket til evig tid, ja, i evigheters evighet.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.