Daniel 2:34
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så på til en stein ble hugget ut uten hender, og den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou wast looking till that a stone hath been cut out without hands, and it hath smitten the image on its feet, that `are' of iron and of clay, and it hath broken them small;
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Så kommer et fjerde rike, sterkt som jern. Slik jernet knuser og maler alt, skal det knuse og smadre alle de andre.
41At du så føttene og tærne dels av pottemakerleire og dels av jern, betyr at riket skal være delt. Noe av jernets styrke skal likevel være i det, slik du så jern blandet med leire.
42Tærne på føttene var dels av jern og dels av leire; delvis skal riket være sterkt, og delvis skal det være skjørt.
43Slik du så jernet blandet med leire, skal de blande seg med hverandre ved ekteskap; men de vil ikke holde sammen, like lite som jern lar seg blande med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal gå til grunne. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
31Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
32Statuen hadde et hode av fint gull, bryst og armer av sølv, magen og lårene av bronse,
33leggene av jern og føttene dels av jern og dels av leire.
22til Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Deretter ønsket jeg å få klar beskjed om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene.
20og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
22At hornet ble brukket og at fire kom opp i stedet, betyr at fire riker skal stå fram av folket hans, men ikke med hans kraft.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
7Etter dette så jeg i mine nattsyner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
9Du skal knuse dem med en jernstav; som pottemakerens kar skal du slå dem i stykker.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
44Den som faller på denne steinen, blir knust; og den som den faller på, skal den smuldre til støv.
18Hver den som faller på den steinen, blir knust; og faller den på noen, skal den knuse ham.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
2Jern tas ut av jorden, og stein smeltes til kobber.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein på stein; alt skal rives ned.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær; det kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned.
2Jesus svarte: Ser du disse store bygningene? Her skal ikke én stein bli tilbake på en annen; alt skal rives ned.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende opp på knærne og håndflatene.
13Jeg så i mine nattsyner, og se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
26Så skal retten settes, og hans herredømme tas bort og utryddes og ødelegges helt til slutt.