Daniel 4:31
Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Mens ordet ennå var i kongens munn, lød en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg!
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er blitt tatt fra deg.
Mens ordene var i kongens munn, falt en sterk stemme fra himmelen og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Til deg, kong Nebukadnesar, skal det sies: Riket er tatt fra deg.'
Etter enden av de dager løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg, og jeg velsignet Den Høyeste, og jeg lovpriste og æret Ham som lever i evighet, hvis suverenitet er en evig suverenitet, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
Mens kongen ennå talte, lød en stemme fra himmelen: «O kong Nebukadnesar, dette er sagt til deg: Riket har forlatt deg.»
Mens ordet fortsatt var i kongens munn, kom det en røst fra himmelen som sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det talt; riket er tatt fra deg.
Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet den Høyeste, priste og æret Ham som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og Hans rike varer fra slekt til slekt.
At the end of that time, I, Nebuchadnezzar, lifted my eyes to heaven, and my understanding returned to me. I praised the Most High, honored, and glorified Him who lives forever: His dominion is an everlasting dominion, and His kingdom endures from generation to generation.
Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
(Der) Ordet (var) endnu i Kongens Mund, faldt en Røst af Himmelen: Det være dig sagt, Kong Nebucadnezar! Riget er gaaet fra dig.
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from heaven, saying, O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken; The kingdom is departed from thee.
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen og sa: Kong Nebukadnesar, til deg blir det sagt: Riket er tatt fra deg.
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from heaven, saying, O King Nebuchadnezzar, to you it is spoken; The kingdom has departed from you.
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from heaven, saying, O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken; The kingdom is departed from thee.
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen som sa: Kong Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen: 'Til deg, kong Nebukadnesar, blir det sagt: Riket har gått fra deg.
Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en stemme ned fra himmelen, og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
Whyle these wordes were yet in the kynges mouth, there fell a voyce from heaue, sayengt: O kinge Nabuchodonosor, to the be it spoke: Thy kyngdome shall departe from the,
(4:28) While the worde was in the Kings mouth, a voyce came downe from heauen, saying, O King Nebuchad-nezzar, to thee be it spoken, Thy kingdome is departed from thee,
Whyle these wordes were yet in the kinges mouth, there fell a voyce from heauen, saying: O king Nabuchodonozor, to thee be it spoken, Thy kingdome is departed from thee,
While the word [was] in the king's mouth, there fell a voice from heaven, [saying], O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken; The kingdom is departed from thee.
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from the sky, [saying], O king Nebuchadnezzar, to you it is spoken: The kingdom is departed from you:
`While the word is `in' the king's mouth a voice from the heavens hath fallen: To thee they are saying: O Nebuchadnezzar the king, the kingdom hath passed from thee,
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from heaven, `saying', O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken: The kingdom is departed from thee:
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from heaven, [saying], O king Nebuchadnezzar, to thee it is spoken: The kingdom is departed from thee:
While the word was still in the king's mouth, a voice came down from heaven, saying, O King Nebuchadnezzar, to you it is said: The kingdom has gone from you:
While the word was in the king's mouth, there fell a voice from the sky, [saying], O king Nebuchadnezzar, to you it is spoken: The kingdom has departed from you:
While these words were still on the king’s lips, a voice came down from heaven:“It is hereby announced to you, King Nebuchadnezzar, that your kingdom has been removed from you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33I samme stund kom min forstand tilbake. Til min konges herlighet kom også min ære og mitt utseende tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt kongedømme, og enda større storhet ble lagt til meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
27Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
29Du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
30I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
16Da ble Daniel, han som kalles Beltesassar, slått av skrekk en stund, og tankene hans skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltesassar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg! Beltesassar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
3Da gav jeg befaling om at alle de vise i Babel skulle føres inn til meg, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.
4Så kom magikerne, besvergerne, kaldeerne og spåmennene inn. Jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke gjøre meg kjent med tydningen.
5Til sist kom Daniel inn for meg – han som kalles Beltesassar, etter navnet på min gud – og i ham er det en hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham.
1Jeg, Nebukadnesar, levde trygg i mitt hus og i velstand i mitt palass.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
29Du, konge, på ditt leie steg tankene dine opp om hva som skal skje etter dette. Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort deg kjent hva som skal skje.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
28Nebukadnesar tok til orde og sa: Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og berget sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens påbud og overga sine kropper, for at de ikke skulle dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29Fra meg er det herved gitt et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som taler krenkende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en ruinhaug; for det finnes ingen annen gud som kan frelse som denne.
5Kongen svarte kaldeerne: Mitt ord står fast. Hvis dere ikke gjør drømmen og tydningen kjent for meg, skal dere hugges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruinhauger.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
4En herold ropte med kraft: Til dere blir det befalt, folk, nasjoner og tungemål!
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
14Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstøtten jeg har reist?
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
26Dette er tydningen av ordene: Mene: Gud har talt opp dagene i ditt kongerike og gjort slutt på det.