Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser. Vinden førte dem bort så det ikke ble funnet noe spor av dem. Men steinen som traff bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron and the earth, the brass and the silver and the gold, were smashed together, and became like the dust on the floors where grain is crushed in summer; and the wind took them away so that no sign of them was to be seen: and the stone which gave the image a blow became a great mountain, covering all the earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
32Statuen hadde et hode av fint gull, bryst og armer av sølv, magen og lårene av bronse,
33leggene av jern og føttene dels av jern og dels av leire.
34Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Så kommer et fjerde rike, sterkt som jern. Slik jernet knuser og maler alt, skal det knuse og smadre alle de andre.
41At du så føttene og tærne dels av pottemakerleire og dels av jern, betyr at riket skal være delt. Noe av jernets styrke skal likevel være i det, slik du så jern blandet med leire.
42Tærne på føttene var dels av jern og dels av leire; delvis skal riket være sterkt, og delvis skal det være skjørt.
43Slik du så jernet blandet med leire, skal de blande seg med hverandre ved ekteskap; men de vil ikke holde sammen, like lite som jern lar seg blande med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal gå til grunne. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Deretter ønsket jeg å få klar beskjed om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
22At hornet ble brukket og at fire kom opp i stedet, betyr at fire riker skal stå fram av folket hans, men ikke med hans kraft.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
7Etter dette så jeg i mine nattsyner, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende, skremmende og overmåte sterkt. Det hadde store tenner av jern; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn.
4De drakk vin og priste gudene av gull og sølv, av bronse, jern, tre og stein.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
2Jern tas ut av jorden, og stein smeltes til kobber.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
5Kongen svarte kaldeerne: Mitt ord står fast. Hvis dere ikke gjør drømmen og tydningen kjent for meg, skal dere hugges i stykker, og husene deres skal gjøres til ruinhauger.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær; det kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
21Så løftet en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: "Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli kastet ned og aldri mer finnes."
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
11Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
44Den som faller på denne steinen, blir knust; og den som den faller på, skal den smuldre til støv.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
9Du skal knuse dem med en jernstav; som pottemakerens kar skal du slå dem i stykker.
1Nebukadnesar, kongen, laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Durasletten i provinsen Babel.
10I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.