Esekiel 17:9
Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Vil den trives? Vil ikke han rive opp røttene, skjære av frukten og la den tørke så alle spirende skudd visner? Det trengs verken sterk arm eller mye folk for å dra den opp fra røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal han ikke rykke opp røttene og rive av frukten, så det visner? Alle dets friske blader skal visne, og det trengs verken stor kraft eller mange folk til å rykke det opp med røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Vil ikke røttene det ble plantet med bli rykket opp, og fruktene det bar bli kuttet ned så det tørker bort? All dens fruktbare vekst vil vissne. Ingen mektig hånd eller stor hær vil redde det.
Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
Si du, Slik sier Herren Gud; Skal den blomstre? Vil han ikke dra opp røttene dens og kutte av frukten dens, så den visner? Den skal visne blant alle bladene sine om våren, uten stor makt eller mange folk til å dra opp røttene dens.
Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Skal man ikke rykke opp dets røtter og kutte av dets frukt? Og det skal bli tørt, helt uttørket med alle sine skudd, uten at det trengs en stor armé eller mange folk for å dra det opp fra røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal ikke røttene bli revet opp? Skal ikke frukten bli avskåret så det visner? Alle de friske bladene skal visne uten stor kraft og uten mange folk for å dra det opp med røttene.
Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
Si: Slik sier Herren Gud: Skal den lykkes? Eller skal han ikke rive opp dens røtter og fjerne dens frukt, slik at den visner? Den vil visne gjennom alle sine spirende blader, uten den minste kraft eller nok folk til å rive den opp ved roten.
Si: Så sier Herren Gud; Skal det lykkes? Skal han ikke rive opp røttene derav, og kutte av frukten derav, så det visner? Det skal visne alle løvbladene på våren, selv uten stor makt eller mange mennesker til å plukke det opp med røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Vil den lykkes? Vil han ikke rive opp dens røtter og klippe av dens frukt, slik at den tørker? Alle de nye skuddene vil tørke. Det vil ikke trenges noen stor styrke eller mange mennesker for å fjerne den.
Say, ‘This is what the Lord GOD says: Will it thrive? Will it not be uprooted and its fruit stripped so that it withers? All its new growth will wither. It will not take a great effort or many people to pull it out by its roots.
Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
Siig: Saa sagde den Herre Herre: Skulde det lykkes? skal man ikke oprykke dets Rødder og afslaae dets Frugt? og det skal blive tørt, (ja, det skal) blive tørt med alle sine Væxters afbrudte (Blade), dog ikke ved en stor Arm eller ved meget Folk, at optage det fra sine Rødder.
Say thou, Thus saith the Lord GOD; Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it wither? it shall wither in all the leaves of her spring, even without great power or many people to pluck it up by the roots thereof.
Si du: Så sier Herren Gud; Skal den lykkes? Skal ikke han trekke opp røttene og kutte av dens frukt, så den visner? Den skal visne med alle sine blader, selv uten stor makt eller mange folk til å plukke den opp ved dets røtter.
Say thus says the Lord GOD; Shall it prosper? Shall he not pull up its roots and cut off its fruit, that it withers? It shall wither in all the leaves of her spring, even without great power or many people to pluck it up by its roots.
Say thou, Thus saith the Lord GOD; Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it wither? it shall wither in all the leaves of her spring, even without great power or many people to pluck it up by the roots thereof.
Si derfor: Så sier Herren Gud: Skal den blomstre? Vil den ikke bli dratt opp ved røttene, og dens frukt bli kuttet av, slik at den visner; skal ikke alle dens friske blader visne? Og ingen sterk arm eller stort folk kan løfte den fra dens røtter.
Si: Så sier Herren Gud: Vil den blomstre? Skal ikke røttene rives opp, og frukten kuttes av og begynne å visne? Alle bladene vil visne uten stor styrke eller mange mennesker for å løfte den opp med røttene.
Si: Så sier Herren Gud: Skal den ha fremgang? Skal han ikke dra opp røttene og kutte av frukten, så den visner; slik at alle dens nye skudd visner? Ikke ved en sterk arm eller mange folk kan den bli hevet opp fra sine røtter.
Si, Dette sier Herren: Vil den klare seg? Vil han ikke trekke opp røttene og kutte av grenene, så alle de unge bladene tørker, og den blir revet opp med røttene?
Say thou, Thus saith the Lord Jehovah: Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it may wither; that all its fresh springing leaves may wither? and not by a strong arm or much people can it be raised from the roots thereof.
Say thou, Thus saith the Lord GOD; Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it wither? it shall wither in all the leaves of her spring, even without great power or many people to pluck it up by the roots thereof.
Speake thou therfore, thus saieth the LORDE God: Shal this vyne prospere? shal not his rotes be pluckte out, his frute broken of, his grene braunches wythereed and fade awaye? yee without ether stronge arme or many people, shal it be plucked vp by the rotes.
Say thou, Thus saith the Lord God, Shall it prosper? shall he not pull vp the rootes thereof, and destroy the fruite thereof, and cause them to drie? all the leaues of her bud shall wither without great power, or many people, to plucke it vp by the rootes thereof.
Speake thou therfore, thus saith the Lorde God: Shall this vine prosper? shall he not pull vp the rootes therof, and destroy the fruite thereof, and cause them to dry? all the leaues of her bud shall wither without great power, or many people, to plucke it vp by the rootes thereof.
Say thou, Thus saith the Lord GOD; Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it wither? it shall wither in all the leaves of her spring, even without great power or many people to pluck it up by the roots thereof.
Say you, Thus says the Lord Yahweh: Shall it prosper? shall he not pull up the roots of it, and cut off the fruit of it, that it may wither; that all its fresh springing leaves may wither? and not by a strong arm or much people can it be raised from the roots of it.
Say: Thus said the Lord Jehovah: It prospereth -- its roots doth he not draw out, And its fruit cut off, and it is withered? `In' all the leaves of its springing it withereth, And not by great strength, and by a numerous people, To lift it up by its roots.
Say thou, Thus saith the Lord Jehovah: Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it may wither; that all its fresh springing leaves may wither? and not by a strong arm or much people can it be raised from the roots thereof.
Say thou, Thus saith the Lord Jehovah: Shall it prosper? shall he not pull up the roots thereof, and cut off the fruit thereof, that it may wither; that all its fresh springing leaves may wither? and not by a strong arm or much people can it be raised from the roots thereof.
Say, This is what the Lord has said: Will it do well? will he not have its roots pulled up and its branches cut off, so that all its young leaves may become dry and it may be pulled up by its roots?
Say, Thus says the Lord Yahweh: Shall it prosper? shall he not pull up its roots, and cut off its fruit, that it may wither; that all its fresh springing leaves may wither? and not by a strong arm or many people can it be raised from its roots.
“‘Say to them: This is what the Sovereign LORD says:“‘Will it prosper? Will he not rip out its roots and cause its fruit to rot and wither? All its foliage will wither. No strong arm or large army will be needed to pull it out by its roots.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
11Herrens ord kom til meg:
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et land av tørke og tørst.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
7For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
12Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal spire og blomstre, og de skal fylle hele verden med frukt.
32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
3Han er som et tre, plantet ved bekker med vann, som bærer frukt i rett tid; løvet visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
16Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
30Den unnslupne resten av Judas hus som er igjen, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,