Jesaja 5:6
Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
Jeg vil legge den øde; den skal ikke beskjæres og ikke graves, men tistler og torner skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne på den.
Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
Jeg vil legge den øde. Den skal ikke beskjæres og ikke hakkes. Torn og tistel skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark; den skal ikke bli beskjært eller luket, og tornebusker og tistler skal vokse. Jeg vil befale skyene å ikke regne på den.
Jeg skal legge den øde; den skal verken bli beskåret eller luket, og torn og tistel skal vokse. Jeg skal også befale skyene å ikke la regn falle på den.
Og jeg vil la den bli forstyrret; den skal ikke beskjæres eller graves, tornrik vegetasjon skal vokse opp; jeg vil også befale skyene om ikke å gi regn over den.
Jeg skal gjøre den øde. Den skal ikke beskjæres eller hakkes, men tornebusker og villniss skal vokse opp; og jeg vil befale skyene om ikke å regne på den.
Jeg vil la den ligge øde; den vil ikke bli beskåret eller røkt, og torner og tistler vil vokse opp. Jeg vil befale skyene å ikke la det regne på den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
Jeg vil la den bli øde; den skal verken beskjæres eller bearbeides, men i stedet skal tornebusker og torner gro der. Jeg vil også befale skyene at de ikke skal sende regn over den.
Jeg vil gjøre den til en ødemark: Den skal ikke beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle over den.
Jeg vil gjøre den til ødemark; den skal ikke beskjæres eller lukes, og torner og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne over den.
I will make it a wasteland; it will neither be pruned nor hoed, and briers and thorns will grow there. I will also command the clouds not to rain on it.
Jeg vil la den ligge øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, og det skal vokse opp torn og tistel. Jeg vil også befale skyene om å ikke la regnet falle på den.
Og jeg vil gjøre den øde, den skal ikke beskjæres, ei heller hakkes, men der skal opvoxe Torne og Riis; og jeg vil byde over de tykke Skyer, at de ikke regne derpaa.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor digged; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
Jeg vil legge den øde; den skal verken beskjæres eller graves, men tornebusker og tistler skal gro fram. Jeg vil også befale skyene om å ikke slippe regn på den.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor dug; but briers and thorns shall come up: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor digged; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
Jeg vil gjøre den til en ødemark. Den skal hverken beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler vil vokse der. Jeg vil også befale skyene om ikke å regne på den.»
Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den.
Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.
Og jeg vil gjøre den øde; grenene vil ikke bli beskåret, og jorden vil ikke bli bearbeidet; men bjørnebær og torner vil vokse opp i den, og jeg vil befale skyene å ikke sende regn over den.
I will laye it waist, that it shall nether be twysted nor cut, but beare thornes and breares. I wil also forbyd ye cloudes, that they shal not rayne vpon it.
And I will laye it waste: it shall not be cut, nor digged, but briers, and thornes shall growe vp: I will also commande the cloudes that they raine no raine vpon it.
I wyll lay it waste, it shall neither be digged nor cut, but beare thornes and briers: I wyll also forbyd the cloudes that they shall not rayne vpon it.
And I will lay it waste: it shall not be pruned, nor digged; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
I will lay it a wasteland. It won't be pruned nor hoed, But it will grow briers and thorns. I will also command the clouds that they rain no rain on it."
And I make it a waste, It is not pruned, nor arranged, And gone up have brier and thorn, And on the thick clouds I lay a charge, From raining upon it rain.
and I will lay it waste; it shall not be pruned nor hoed; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
and I will lay it waste; it shall not be pruned nor hoed; but there shall come up briers and thorns: I will also command the clouds that they rain no rain upon it.
And I will make it waste; its branches will not be touched with the knife, or the earth worked with the spade; but blackberries and thorns will come up in it: and I will give orders to the clouds not to send rain on it.
I will lay it a wasteland. It won't be pruned nor hoed, but it will grow briers and thorns. I will also command the clouds that they rain no rain on it."
I will make it a wasteland; no one will prune its vines or hoe its ground, and thorns and briers will grow there. I will order the clouds not to drop any rain on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
4Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
15Jeg legger fjell og hauger øde, jeg tørker ut alt grønt som vokser der. Jeg gjør elvene til øyer og tørker ut dammene.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er for meg som Gilead, som Libanons topp. Men sannelig, jeg vil gjøre deg til ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
12Nå vil jeg avdekke hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
14Og i vrede og harme vil jeg fullbyrde hevn over de folkeslag som ikke ville høre.
23Den dagen skal hvert sted der det var tusen vinranker verdt tusen sølvstykker, bli til tornekratt og tistler.
24Dit går man med pil og bue, for hele landet blir tornekratt og tistler.
25Og alle fjell som tidligere ble ryddet med hakke – dit kommer man ikke av redsel for tornekratt og tistler. Det skal være beitemark for storfeet og til å trå ned for småfeet.
6Jeg vil gjøre Samaria til en ruinhaug ute på marken, et sted for vinmarker; jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og legge grunnvollene hennes bare.
20Kreftene deres skal være oppbrukt til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ruin; stoltheten over dets styrke skal opphøre. Israels fjell skal ligge øde, så ingen går der.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen by lot jeg ikke regne. Én åker fikk regn, og den åkeren som ikke fikk regn, tørket bort.
10Derfor har himmelen holdt duggen tilbake over dere, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.
24Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
8Og jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
32Jeg vil legge landet øde, så selv fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?
15Du skal så, men ikke høste; du skal tråkke oliven, men ikke salve deg med olje; du skal presse druer, men ikke drikke vin.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke ville lytte til mine ord; og min lov – den forkastet de.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
14Jeg rekker ut hånden mot dem og gjør landet til ødemark og villmark fra ørkenen til Dibla, i alle deres bosteder. Da skal de kjenne at jeg er Herren.