Jesaja 18:4
For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se på fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se på fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
For slik sa Herren til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig, som klar varme over vekstene, som en duggsky i heten ved innhøstingen.
For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en sky av dugg i heten ved høstingen.
For så har HERREN sagt til meg: Jeg vil være stille og se til fra min bolig, lik den klare varmen i solskinnet, lik en duggsky i høstens hete.
For slik sier Herren til meg: 'Jeg vil være stille og se fra mitt sted, som solen som varmer en klar dag, som dugg som faller i høstens varme.'
For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig som en klar varme over urter, som en sky av dugg i høstens hete.
For slik sa Herren til meg: Jeg vil hvile, og jeg vil betrakte fra mitt sted som en sterk varme som faller på urter, og som dugg i høstvarmen.
For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil være stille og holde øye med fra min bolig, som den klare heten etter regnet, som en tung sky av dugg i høstens varme.
For slik har Herren sagt til meg: 'Jeg vil forbli stille og se på fra min bolig, som klar varme i solens glans, som en duggsky i varmen av innhøstingstiden.'
For slik sa HERREN til meg, Jeg vil hvile og se fra min bolig, som en klar varme over urter, og som en sky av dugg i høstens hete.
For slik sa HERREN til meg: Jeg skal hvile, og i min bolig vil jeg betrakte dette som en klar varme over urtene, og som en duggsøyle i innhøstens hete.
For slik sa HERREN til meg, Jeg vil hvile og se fra min bolig, som en klar varme over urter, og som en sky av dugg i høstens hete.
For slik har Herren sagt til meg: "Jeg vil forbli stille og se fra min bolig, som varmen i det klare solskinnet, som en sky av dugg i den varme høsten."
This is what the LORD said to me, 'I will remain quiet and observe from my dwelling place, like the heat shimmering in sunlight, like a cloud of dew during the heat of harvest.'
For slik sa Herren til meg: 'Jeg vil forbli rolig og se fra min boligt, som klar varme i solskinnet, som en skinnende sky av dugg i høstvarmen.'
Thi saa haver Herren sagt til mig: Jeg vil være stille og see til i min Bolig, ligesom en klar Hede over en Urt, som en tyk Sky med Dug i Høstens Hede.
For so the LORD said unto me, I will take my rest, and I will consider in my dwelling place like a clear heat upon herbs, and like a cloud of dew in the heat of harvest.
For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil hvile og betrakte fra mitt bosted, som en klar varme på urter, og som en sky av dugg i varmehøstingen.
For so the LORD said to me, I will take my rest, and I will observe in my dwelling place like a clear heat on herbs, and like a cloud of dew in the heat of harvest.
For so the LORD said unto me, I will take my rest, and I will consider in my dwelling place like a clear heat upon herbs, and like a cloud of dew in the heat of harvest.
For slik har Yahweh sagt til meg: Jeg vil være stille, og jeg vil skue fra min bolig, som klar varme i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
For slik sa Jehova til meg: 'Jeg hviler og ser på mitt faste sted, som klar varme over en eng, som en tykk sky av dugg i høstens hete.
For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil være stille og se fra min bolig, som klar varme i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
For dette er hva Herren har sagt til meg: Jeg vil være stille og se fra min plass; som den klare heten når solen skinner, som duggens slør i sommerens hete.
for thus hath ye LORDE sayde vnto me. I layde me downe, and pondred the matter in my house, at the noone daye when it was hote: and there fel a myslinge shower, like a dew, as it happeneth in haruest.
For so the Lord saide vnto me, I will rest and beholde in my tabernacle, as the heate drying vp the rayne, and as a cloude of dewe in the heate of haruest.
For so the Lorde sayde vnto me as for me I wyll take my rest, and loke vpon the matter in my habitation, lyke a faire heate after the rayne, and lyke a cloude of deawe in the heate of haruest.
For so the LORD said unto me, I will take my rest, and I will consider in my dwelling place like a clear heat upon herbs, [and] like a cloud of dew in the heat of harvest.
For thus has Yahweh said to me, I will be still, and I will see in my dwelling-place, like clear heat in sunshine, like a cloud of dew in the heat of harvest.
For thus said Jehovah unto me, `I rest, and I look on My settled place, As a clear heat on an herb. As a thick cloud of dew in the heat of harvest.
For thus hath Jehovah said unto me, I will be still, and I will behold in my dwelling-place, like clear heat in sunshine, like a cloud of dew in the heat of harvest.
For thus hath Jehovah said unto me, I will be still, and I will behold in my dwelling-place, like clear heat in sunshine, like a cloud of dew in the heat of harvest.
For this is what the Lord has said to me: I will be quiet, watching from my place; like the clear heat when the sun is shining, like a mist of dew in the heat of summer.
For Yahweh said to me, "I will be still, and I will see in my dwelling place, like clear heat in sunshine, like a cloud of dew in the heat of harvest."
For this is what the LORD has told me:“I will wait and watch from my place, like scorching heat produced by the sunlight, like a cloud of mist in the heat of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
5Jeg vil lege deres frafall og elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
5Da skal Herren skape over hele Sions berg og over dem som samles der en sky om dagen og røyk, og om natten glans av flammende ild. For over all herlighet skal det være et dekke.
6Og det skal være en hytte til skygge om dagen mot heten, til ly og skjul mot regnskyll og regn.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem og på fredfylte hvilesteder.
19Men hagl skal slå ned når skogen faller, og byen blir lagt lav i dalen.
5Som hete i et tørt land demper du fremmedes larm; som heten dempes av skyggen fra en sky, slik stilner sangen til de nådeløse.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
2Min lære skal dryppe som regn, mitt ord falle som dugg, som regnskurer over det grønne og som rikelige byger over gresset.
4Han er som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer; ved lysglans etter regn skyter gresset opp av jorden.
7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i dalbunnene og i fjellkløftene, i alle tornekratt og på alle beitemarker.
10Derfor har himmelen holdt duggen tilbake over dere, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.
7Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel.
5Det blir som når en høstmann samler stående korn og med armen skjærer aks; det blir som når man plukker aks i Refaimdalen.
6Han skal komme som regn på nyslått eng, som byger som væter jorden.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
14Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
4For så sier Herren til meg: Som når en løve, en ungløve, knurrer over byttet sitt, og en hel flokk gjetere ropes sammen mot den, skremmes den ikke av ropet og bryr seg ikke om larmen deres. Slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions berg og på høyden der.
27for å mette den øde og forblåste marken og la gresset skyte fram?
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
3Alle som bor i verden, dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, ser dere det, og når hornet blåses, hører dere det.
4De skal sitte, hver under sitt vintre og under sitt fikentre, og ingen skremmer dem. For Herren, Allhærs Gud, har talt.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
8Vent derfor på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som vitne. For min dom er å samle folk og føre sammen riker, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden fortæres.
1Be Herren om regn i senregnets tid! Herren skaper tordenskyer; han gir dem regn, vekst på marken for hver og en.
3For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
10For lik regnet og snøen som faller fra himmelen og ikke vender tilbake før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, og gitt såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
10Nå reiser jeg meg, sier Herren, nå løfter jeg meg, nå hever jeg meg.
4De skal spire fram blant gresset, som piletrær ved vannløpene.
4Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
26Jeg vil gjøre dem og traktene omkring høyden min til en velsignelse. Jeg sender regn i rette tid; velsignelsens regnskyll skal det bli.
10Mitt treskede folk, du sønn av min treskeplass: Det jeg har hørt fra Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
7Skuddene hans skal skyte fram; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
11Herrens ord kom til meg:
16Da skal rett bo i ørkenen, og rettferd ta bolig på den fruktbare marken.
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen når igjen høsteren, og druetråkker følger etter såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
28Så bor Israel trygt, uforstyrret; Jakobs kilde er for seg, i et land med korn og ny vin. Ja, hans himmel lar dugg falle.
11For lik jorden lar sin vekst spire fram og som en hage lar det som er sådd, gro, slik skal Herren Gud la rettferd og lovsang spire fram for øynene på alle folkeslagene.