Hosea 14:5
Jeg vil lege deres frafall og elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
Jeg vil lege deres frafall og elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne i Libanon.
Jeg vil lege deres frafall; jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem.
Jeg vil være som duggen for Israel. Han skal blomstre som liljen og slå rot som Libanon.
Jeg vil helbrede deres avfall; jeg vil elske dem nådig, for min vrede har snudd seg bort fra dem.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen, og la røttene slå som Libanon.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen og få sterke røtter som Libanon.
Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem av min egen frie vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.
Jeg vil lege deres frafall og elske dem av fri vilje, for min vrede har vendt seg fra dem.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
Jeg vil være som dugg over Israel; han skal vokse som en lilje og spre sine røtter som Libanon.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra dem.
I will heal their waywardness and love them freely, for my anger has turned away from them.
Jeg vil helbrede deres frafall. Jeg vil elske dem frivillig, for min vrede har vendt seg fra dem.
Jeg vil læge deres Afvendelse, jeg vil elske dem frivilligen; thi min Vrede er vendt fra dette (Folk).
I will be as the dew unto Israel: he shall grow as the lily, and cast forth his roots as Lebanon.
Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje og slå røtter som trærne på Libanon.
I will be as the dew to Israel: he shall grow as the lily, and strike his roots as Lebanon.
I will be as the dew unto Israel: he shall grow as the lily, and cast forth his roots as Lebanon.
Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
Jeg vil være som dugg for Israel, han skal blomstre som en lilje og slå rot som Libanon.
Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og strekke ut sine røtter som Libanon.
Jeg vil rette deres feil; min kjærlighet vil bli gitt dem uten betaling, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
Yee I wolde be vnto Israel as the dewe, and he shulde growe as ye lylie, & his rote shulde breake out as Libanus.
(14:6) I will be as the dewe vnto Israel: he shall grow as the lilie and fasten his rootes, as the trees of Lebanon.
I wyll be vnto Israel as the deawe, and he shall growe as the lilie, and his roote shall breake out as the trees of Libanus.
I will be as the dew unto Israel: he shall grow as the lily, and cast forth his roots as Lebanon.
I will be like the dew to Israel. He will blossom like the lily, And send down his roots like Lebanon.
I am as dew to Israel, he flourisheth as a lily, And he striketh forth his roots as Lebanon.
I will be as the dew unto Israel; he shall blossom as the lily, and cast forth his roots as Lebanon.
I will be as the dew unto Israel; he shall blossom as the lily, and cast forth his roots as Lebanon.
I will put right their errors; freely will my love be given to them, for my wrath is turned away from him.
I will be like the dew to Israel. He will blossom like the lily, and send down his roots like Lebanon.
I will be like the dew to Israel; he will blossom like a lily, he will send down his roots like a cedar of Lebanon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
7Skuddene hans skal skyte fram; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
8De skal igjen bo i hans skygge, de skal dyrke korn og blomstre som vinranken. Ryktet om ham skal være som Libanons vin.
3For jeg vil helle vann over den tørste og bekker over det tørre land. Jeg vil utgyte min Ånd over ditt avkom og min velsignelse over dine etterkommere.
4De skal spire fram blant gresset, som piletrær ved vannløpene.
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal spire og blomstre, og de skal fylle hele verden med frukt.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
4Han er som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer; ved lysglans etter regn skyter gresset opp av jorden.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
4For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se på fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
4Assur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger si til våre henders verk: «Du er vår Gud.» Hos deg finner den farløse barmhjertighet.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet er den gitt, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds glans.
1Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
2Min lære skal dryppe som regn, mitt ord falle som dugg, som regnskurer over det grønne og som rikelige byger over gresset.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
12Mitt øye ser på dem som står meg etter livet; mine ører skal høre om de onde som reiser seg mot meg.
7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
6Han skal komme som regn på nyslått eng, som byger som væter jorden.
13I stedet for tornbusk skal det vokse sypress, og i stedet for nesle skal det vokse myrt. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal slettes ut.
16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.
19Jeg planter i ørkenen sedertre, akasie, myrt og oliven; i ødemarken setter jeg sypress, poppel og buksbom, alle sammen.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
15I de dagene og på den tiden lar jeg for David en rettferdig spire vokse fram; han skal gjøre rett og rettferd i landet.
17Der lar jeg et horn spire fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
26Jeg vil gjøre dem og traktene omkring høyden min til en velsignelse. Jeg sender regn i rette tid; velsignelsens regnskyll skal det bli.
3Det er som dugg fra Hermon som faller på Sions fjell. For der gir Herren velsignelse, liv til evig tid.
28Så bor Israel trygt, uforstyrret; Jakobs kilde er for seg, i et land med korn og ny vin. Ja, hans himmel lar dugg falle.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon. Må de i byen spire fram som gresset på jorden.
17Israels lys blir til en ild, hans Hellige til en flamme; den brenner og fortærer hans torner og tistler på én dag.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
11For lik jorden lar sin vekst spire fram og som en hage lar det som er sådd, gro, slik skal Herren Gud la rettferd og lovsang spire fram for øynene på alle folkeslagene.
13Libanons prakt skal komme til deg, sypress, platan og buksbom sammen, for å pryde stedet for min helligdom; og stedet for mine føtter vil jeg ære.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
3Jeg, Herren, vokter den; jeg vanner den til stadighet. For at ingen skal gå løs på den, vokter jeg den natt og dag.