2 Kongebok 6:33
Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
Mens han ennå talte med dem, kom budet ned til ham. Og han sa: Se, denne ulykken er fra HERREN. Hvorfor skal jeg lenger vente på HERREN?
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: "Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budbringeren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Og mens han ennå talte med dem, kom budbringeren ned til ham; og han sa: "Se, denne ondskapen kommer fra Herren; hva venter jeg på Herren for lenger?"
Mens han ennå snakket med dem, kom budet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren, hva kan jeg vente av Herren heretter?
Mens Elisja snakket med dem, kom utsendingen ned til ham. Kongen sa: 'Se, denne ulykke kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg da lenger vente på Herren?'
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'
While he was still speaking with them, the messenger came down to him. The king said, "This disaster is from the LORD. Why should I wait any longer for the LORD?"
Mens han fremdeles snakket med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: "Se, denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skal jeg da vente lenger på Herren?"
Der han endnu talede med dem, see, da kom Budet ned til ham og sagde: See, dette Onde (kommer) fra Herren, hvad skal jeg ydermere vente af Herren?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han ennå hadde samtale med dem, så kom budet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg da vente på Herren lenger?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is from the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
Mens han fortsatt snakket med dem, kom sendebudet ned til ham og sa: Se, dette onde er fra Herren; hvorfor skulle jeg vente på Herren lenger?
Mens han ennå talte til dem, kom budbringeren ned til ham. Han sa: «Dette er ulykke fra Herren. Hvorfor skal jeg vente på Herren lenger?»
Mens han enda snakket med dem, kom kongen ned og sa: Dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?
Whyle he was thus talkynge wt them, beholde, ye messaunger came to him, & sayde: Beholde, this euell cometh of ye LORDE, and what more shal I loke for of the LORDE?
While he yet talked with them, beholde, the messenger came downe vnto him, and saide, Behold, this euill commeth of the Lord: should I attende on the Lorde any longer?
While he yet talked with them: behold, the messenger came downe vnto him, & sayd, Behold, this euyl is of the Lorde: And what more shall I loke for of the Lorde?
And while he yet talked with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil [is] of the LORD; what should I wait for the LORD any longer?
While he was yet talking with them, behold, the messenger came down to him: and he said, Behold, this evil is of Yahweh; why should I wait for Yahweh any longer?
He is yet speaking with them, and lo, the messenger is coming down unto him, and he saith, `Lo, this `is' the evil from Jehovah: what -- do I wait for Jehovah any more?'
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
And while he was yet talking with them, behold, the messenger came down unto him: and he said, Behold, this evil is of Jehovah; why should I wait for Jehovah any longer?
While he was still talking to them, the king came down and said, This evil is from the Lord; why am I to go on waiting any longer for the Lord?
While he was still talking with them, behold, the messenger came down to him. Then he said, "Behold, this evil is from Yahweh. Why should I wait for Yahweh any longer?"
He was still talking to them when the messenger approached and said,“Look, the LORD is responsible for this disaster! Why should I continue to wait for the LORD to help?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
5Sendebudene kom tilbake til ham. Han sa til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
12For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
2Da kom Herrens ord til ham:
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
8Da kom Herrens ord til ham:
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
16«Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine.
2Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
3Og Herren har latt det komme og gjort slik han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor har dette hendt dere.
26Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, han som trosset Herrens ord. Herren har gitt ham i løvens hånd, og den har revet ham og drept ham, slik Herren hadde sagt til ham.
16Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen; den slo ned i saueflokken og i tjenestefolkene og fortærte dem. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer helt sikkert til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel kommer til å dø.
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
9Herrens ord kom til meg og sa:
17Kongen hadde satt adjutanten, han som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket tråkket ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, han som hadde sagt det da kongen kom ned til ham.