Jeremia 9:6
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?
Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?
Du bor midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier HERREN.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; hva annet kan jeg gjøre, med mitt folk?
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Hjemmet ditt er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Du bor midt i bedraget, og på grunn av bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem, for hva annet kan jeg gjøre for mitt folk?
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig ligger midt i bedrag; ved hjelp av svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem. For hva annet kan jeg gjøre med datteren av mitt folk?
Therefore, this is what the Lord of Hosts says: Behold, I will refine them and test them, for what else can I do because of the sin of my people?
Derfor sier hærskarenes Herre slik: Se, jeg vil smelte dem og prøvet dem, for hva annet kan jeg gjøre overfor min datter, mitt folk?
Du boer midt i Bedrageri, (og) for Bedrageri vægre de sig ved at kjende mig, siger Herren.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Deres bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says the LORD.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig er midt i bedrag. Gjennom bedrag har de nektet å kjenne Meg, sier Herren.
Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Det er svik på svik, bedrag på bedrag; de har vendt seg bort fra kunnskapen om meg, sier Herren.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
They haue set their stole in the myddest of disceate, and (for very dissemblinge falsede) they wil not knowe me, saieth the LORDE.
Thine habitation is in the middes of deceiuers: because of their deceit they refuse to know me, sayth the Lord.
Thou sittest in the middes of a deceiptfull people, which for very dissembling falshood wyll not knowe me, saith the Lorde.
Thine habitation [is] in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says Yahweh.
thy dwelling `is' in the midst of deceit, Through deceit they refused to know Me, An affirmation of Jehovah.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
There is wrong on wrong, deceit on deceit; they have given up the knowledge of me, says the Lord.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says Yahweh.
They do one act of violence after another, and one deceitful thing after another. They refuse to pay attention to me,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De spenner tungen som sin bue for løgn; ikke for troskap blir de sterke i landet. Fra det onde går de videre til det onde; meg kjenner de ikke, sier Herren.
3Hver og en må passe seg for sin neste; stol ikke på noen bror. For hver bror bedrar til det ytterste, og hver venn går omkring og baktaler.
4Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.
5Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
12For hennes rike menn er fulle av vold, og hennes innbyggere taler løgn; tungen deres er svikefull i munnen.
7Deres tunge er en spisset pil, den taler svik. Med munnen taler en fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut bakhold.
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et slikt folk?
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
9Skal dere stjele, myrde og drive hor, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner,
11Dag og natt går de rundt på dens murer; urett og ulykke er i dens midte.
7Ingen som driver med svik, skal bo i mitt hus; den som taler løgn, skal ikke bli stående for øynene mine.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.
2Selv når de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.
6De hovmodige får ikke stå for dine øyne; du hater alle som gjør urett.
9Da sa Herren til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.
17Planlegg ikke noe ondt mot hverandre i hjertet, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.
9Herre, led meg i din rettferd for mine fienders skyld, gjør veien jevn for meg.
13For fra den minste til den største av dem jager alle etter urett vinning; fra profet til prest farer alle med løgn.
14De leger mitt folks brudd lettvint og sier: "Fred, fred!" – og det er ingen fred.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for en ånd av hor er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
10De vet ikke å gjøre det som er rett, sier Herren – de som samler opp vold og ran i borgene sine.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
9Hjertet er mer svikefullt enn alt annet og uhelbredelig sykt; hvem kan kjenne det?
10Og likevel vendte ikke hennes søster, den troløse Juda, tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare med løgn, sier Herren.
9For det er et trassig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lære.
6De har sett tomhet og spådd løgn, de som sier: «Så sier Herren», enda Herren ikke har sendt dem, og likevel håper de at ordet skal bli stadfestet.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra vår Gud; vi taler undertrykkelse og frafall, vi ruger på og mumler løgnord fra hjertet.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bærer de fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! For de fører ulykke over seg selv.
3For hendene deres er tilsølt med blod, og fingrene med skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
4Ingen roper på rett, og ingen fører sak med redelighet. De stoler på tomhet og taler løgn; de går svangre med ulykke og føder ondskap.
9For de profeterer løgn for dere i mitt navn; jeg har ikke sendt dem, sier Herren.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
4Stol ikke på løgnaktige ord og si: «Herrens tempel! Herrens tempel! Herrens tempel!»
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
21Derfor, så sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket, og de skal snuble over dem; fedre og sønner sammen, nabo og venn – de skal gå til grunne.
9Hos deg var det menn som baktalte for å utgyte blod. På fjellene spiste de hos deg; skamløs gjerning gjorde de i din midte.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
15For dere sier: Vi har sluttet pakt med døden, og med dødsriket har vi gjort avtale. Når den oversvømmende svøpen drar forbi, skal den ikke nå oss, for løgn har vi gjort til vårt skjul, og i falskhet har vi gjemt oss.