5 Mosebok 8:3
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket dere og lot dere hungre, men han ga dere manna å spise, som verken dere eller fedrene deres hadde kjent, for å lære dere at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, en mat som verken du eller fedrene dine kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Og han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som du ikke kjente og dine fedre ikke kjente, for å gjøre deg kjent med at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av HERRENS munn.
Han ydmyket deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente. Dette skulle lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre, og han mettet deg med manna, som hverken du eller dine fedre kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre kjente til, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han ga deg manna, som du ikke kjente til, og heller ikke dine fedre; for å la deg få vite at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Herrens munn.
Og han ydmyket deg, lot deg sulte og gav deg manna å spise, noe verken du eller dine fedre kjente til, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
He humbled you and allowed you to hunger, then fed you with manna, which neither you nor your fathers knew, to teach you that man does not live on bread alone, but on every word that comes from the mouth of the Lord.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og så ga han deg manna å spise, en mat som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Og han ydmygede dig og lod dig hungre, og gav dig Man at æde, hvilket du ikke kjendte, og ei dine Fædre kjendte; at han vilde lade dig vide, at Mennesket lever ikke ved Brødet alene, men Mennesket lever ved alt det, som udgaaer af Herrens Mund.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og deretter ga han deg manna å spise, noe du ikke kjente til, heller ikke dine fedre, for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you did not know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by every word that comes out of the mouth of the LORD does man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
Han ydmyket deg, lot deg sulte, og ga deg manna å spise, som verken du eller fedrene dine kjente, for at du skal forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han mettet deg med manna, som du ikke kjente og som dine fedre ikke kjente, for å la deg forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise, noe ukjent for deg og dine fedre, for at du skulle forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every word that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
He humbled the and made the hongre and fed the with man which nether thou nor thy father knewe of. to make the know that a man must not lyue by bred only: but by al that procedeth out of the mouth of the Lorde must a man lyue.
He chastened the, and let the hunger, and fed the with Manna (which thou and thy fathers knewe not) to make the knowe, that man lyueth not by bred onely, but by all that proceadeth out of the mouth of the LORDE.
Therefore he humbled thee, and made thee hungry, and fed thee with MAN, which thou knewest not, neither did thy fathers know it, that he might teache thee that man liueth not by bread onely, but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lord, doth a man liue.
He humbled thee, and suffered thee to hunger, & fed thee with Manna, which neither thou nor thy fathers knewe of, to make thee knowe that a man doth not lyue by bread only: but by euery worde that proceedeth out of the mouth of the Lorde, doth a man lyue.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by every [word] that proceedeth out of the mouth of the LORD doth man live.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
`And He doth humble thee, and cause thee to hunger and doth cause thee to eat the manna (which thou hast not known, even thy fathers have not known), in order to cause thee to know that not by bread alone doth man live, but by every produce of the mouth of Jehovah man doth live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he humbled thee, and suffered thee to hunger, and fed thee with manna, which thou knewest not, neither did thy fathers know; that he might make thee know that man doth not live by bread only, but by everything that proceedeth out of the mouth of Jehovah doth man live.
And he made low your pride and let you be without food and gave you manna for your food, a thing new to you, which your fathers never saw; so that he might make it clear to you that bread is not man's only need, but his life is in every word which comes out of the mouth of the Lord.
He humbled you, and allowed you to hunger, and fed you with manna, which you didn't know, neither did your fathers know; that he might make you know that man does not live by bread only, but by everything that proceeds out of the mouth of Yahweh does man live.
So he humbled you by making you hungry and then feeding you with unfamiliar manna. He did this to teach you that humankind cannot live by bread alone, but also by everything that comes from the LORD’s mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14da blir hjertet ditt hovmodig, og du glemmer Herren din Gud, han som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.
15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
4Men han svarte: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.
1Alle budene som jeg i dag pålegger dere, skal dere nøye holde og gjøre, for at dere skal leve, bli mange, komme inn og ta i eie det landet som Herren med ed lovet fedrene deres.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
4Men Jesus svarte: Det står skrevet: Mennesket skal ikke leve av brød alene, men av hvert ord fra Gud.
4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
5Og du skal vite i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har tatt seg av din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.
5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.
6Så kom dere til dette stedet. Da dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss til kamp, og vi slo dem.
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
9Et land der du ikke skal spise brød i knapphet, der du ikke mangler noe, et land hvor steinene er jern og hvor du kan bryte kobber i fjellene.
10Når du så spiser og blir mett, skal du velsigne Herren din Gud for det gode landet han har gitt deg.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
58Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
25Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
18Men husk Herren din Gud! Det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom, for å stadfeste den pakten som han med ed lovte fedrene dine, slik det er i dag.
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
3Du skal ikke spise noe syret sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød, nødens brød, for i hast dro du ut av landet Egypt. Slik skal du huske dagen da du dro ut av landet Egypt alle dine levedager.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og det dere sliter for, på det som ikke metter? Hør, ja, hør på meg, så skal dere spise godt og fryde dere over fete retter.
10Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe en fremmed gud.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
35Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
13Jeg ga dere et land dere ikke hadde slitt for, byer dere ikke hadde bygd, og dere bor i dem. Vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere av.
11hus fulle av alt godt som du ikke har fylt, uthogde sisterner som du ikke har hogd ut, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet; du skal spise og bli mett.
20ved å elske Herren din Gud, høre på hans røst og holde deg til ham. For han er ditt liv og dine dagers lengde, så du kan bo i landet som Herren svor å gi fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem.