Salmenes bok 105:40
De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.
De ba, og han kom med vaktler; med brød fra himmelen mettet han dem.
De ba, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelens brød.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
De ba, og han lot vaktler komme, og mettet dem med himmelbrød.
De bad, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket etterspurte, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han brakte vaktler, og han mettet dem med himmelbrød.
They asked, and he brought quail; he satisfied them with the bread of heaven.
De ba, og han sendte vakler, han mettet dem med himmelbrød.
(Israel) bad, saa lod han Vagteler komme, og mættede dem med Himmelbrød.
The people asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
Folket ba, og han brakte vaktler, og mettet dem med himmelbrød.
The people asked, and he brought quail, and satisfied them with the bread of heaven.
The people asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
De spurte, og han brakte vakle, og mettet dem med himmelens brød.
De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
De ba, og han brakte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat.
At their desyre, there came quales, and he fylled them with the bred of heaue.
They asked, and he brought quailes, and he filled them with the bread of heauen.
The people required and he brought quayles: and he filled them with the bread of heauen.
[The people] asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of the sky.
They have asked, and He bringeth quails, And `with' bread of heaven satisfieth them.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
They asked, and he brought quails, And satisfied them with the bread of heaven.
At the people's request he sent birds, and gave them the bread of heaven for food.
They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of the sky.
They asked for food, and he sent quails; he satisfied them with food from the sky.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører.
24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
25Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.
29De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem.
31Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken.
32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?
32Han gjorde regnet deres til hagl, flammende ild i landet deres.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.
31For ved dem dømmer han folk; han gir mat i overflod.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem.
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
9for han mettet den tørste, og den sultne fylte han med gode ting.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
16Han kalte hungersnød over landet, han brøt hver brødstav.
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her ute i ødemarken?
42Alle spiste og ble mette.
5Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du rase mot ditt folks bønn?
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.