Salmenes bok 105:40

Norsk lingvistic Aug 2025

De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:18 : 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
  • Sal 78:23-28 : 23 Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.
  • Joh 6:31-33 : 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise. 32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
  • Joh 6:48-58 : 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde. 50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv. 52 Da ble det strid mellom jødene, og de sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
  • 2 Mos 16:12-35 : 12 Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud. 13 Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren. 14 Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden. 15 Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise. 16 Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet. 17 Israelittene gjorde slik; noen sanket mye, andre lite. 18 Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise. 19 Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen. 20 Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem. 21 Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det. 22 På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Da kom alle lederne for menigheten og fortalte det til Moses. 23 Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og ta vare på det til morgenen. 24 De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det. 25 Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken. 26 Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat; da er det ikke noe. 27 Likevel gikk noen av folket ut for å sanke på den sjuende dagen, men de fant ingenting. 28 Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? 29 Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hvor dere er, hver på sin plass; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen. 30 Da holdt folket sabbat den sjuende dagen. 31 Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake. 32 Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt. 33 Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter. 34 Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det fram foran vitnesbyrdet til oppbevaring. 35 Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
  • 4 Mos 11:4-9 : 4 Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene, melonene, purren, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna. 7 Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
  • 4 Mos 11:31-33 : 31 Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken. 32 Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.
  • 5 Mos 8:3 : 3 Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • Jos 5:12 : 12 Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
  • Neh 9:20 : 20 Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    23Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører.

    24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.

    25Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.

  • 39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.

  • 76%

    27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand.

    28Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.

    29De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem.

  • 76%

    31Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken.

    32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 75%

    18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.

    19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?

    20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 75%

    12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

    13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.

  • 15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.

  • 73%

    3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.

  • 72%

    21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!

    22Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?

  • 32Han gjorde regnet deres til hagl, flammende ild i landet deres.

  • 5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»

  • 20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.

  • 9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.

  • 71%

    14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.

    15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.

    16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

  • 18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.

  • 31For ved dem dømmer han folk; han gir mat i overflod.

  • 21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.

  • 13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!

  • 35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem.

  • 69%

    5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.

    6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.

  • 9for han mettet den tørste, og den sultne fylte han med gode ting.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 16Han kalte hungersnød over landet, han brøt hver brødstav.

  • 3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

  • 4Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 4Disiplene hans svarte: Hvor skal noen kunne mette disse med brød her ute i ødemarken?

  • 42Alle spiste og ble mette.

  • 5Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du rase mot ditt folks bønn?

  • 44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.