4 Mosebok 11:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 16:13-14 : 13 Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren. 14 Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
  • 5 Mos 32:2 : 2 Min lære skal dryppe som regn, mitt ord falle som dugg, som regnskurer over det grønne og som rikelige byger over gresset.
  • Sal 78:23-25 : 23 Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
  • Sal 105:40 : 40 De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    11Herren talte til Moses og sa:

    12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

    13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.

    14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.

  • 80%

    6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.

    7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.

    8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.

  • 21Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.

  • 76%

    31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.

    32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

    33Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter.

  • 74%

    30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

    31Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken.

    32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.

  • 4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 28Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.

  • 12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 72%

    19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.

    20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.

  • 72%

    39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

    40De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.

  • 71%

    20Hendte det at skyen bare var noen få dager over boligen, slo de leir på Herrens ord, og på Herrens ord brøt de opp.

    21Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.

  • 71%

    15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.

    16Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.

    17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.

  • 18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.

  • 12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var både mørke og lyste opp natten, og hele natten kom de ikke nær hverandre.

  • 24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.

  • 8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.

  • 1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • 12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.

  • 40Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.