1 Mosebok 43:5
Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke; for mannen sa til oss: Dere får ikke se meg igjen uten at broren deres er med.
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.
Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned. For mannen sa til oss: Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se på meg igjen uten at deres bror er med dere.'
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
"Men hvis du ikke sender ham med oss, vil vi ikke dra ned: for mannen sa til oss: 'Dere skal ikke se ansiktet mitt hvis ikke broren deres er med dere.'"
Da spurte Israel: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere har enda en bror?
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt igjen uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
Men om du ikke vil sende ham, skal vi ikke gå ned, for mannen sa: Dere skal ikke se mitt ansikt med mindre deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss, Dere skal ikke få se ansiktet mitt uten at deres bror er med dere.
Men hvis du ikke sender ham, går vi ikke ned, for mannen sa til oss: ‘Dere skal ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.’»
But if you do not send him, we will not go down, for the man said to us, ‘You will not see my face unless your brother is with you.’
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: «Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
Og Israel sagde: Hvi have I gjort ilde mod mig, at kundgjøre Manden, at I have endnu en Broder?
But if thou wilt not send him, we will not go down: for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med.
But if you will not send him, we will not go down: for the man said to us, You shall not see my face unless your brother is with you.
But if thou wilt not send him, we will not go down: for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra, for mannen sa til oss: 'Dere får ikke se ansiktet mitt uten at broren deres er med dere.'"
Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned, for mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.»
Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
Israel sa: Hvorfor var dere så grusomme mot meg og fortalte mannen at dere hadde en bror?
But yf thou wylt not sende him we wyll not goo: for the man sayde vnto vs: loke that ye see not my face excepte youre brother be with you.
But yf thou wilt not sende him, we wyl not go downe. For the man sayde vnto vs: Ye shal not se my face, excepte youre brother be with you.
But if thou wilt not send him, we wil not go downe: for the man said vnto vs, Looke me not in the face, except your brother be with you.
But yf thou wylt not sende hym, we wyll not go downe: for the man sayde vnto vs, ye shall not see my face, except your brother be with you.
But if thou wilt not send [him], we will not go down: for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother [be] with you.
but if you will not send him, we will not go down, for the man said to us, 'You shall not see my face, unless your brother is with you.'"
and if thou art not sending -- we do not go down, for the man said unto us, Ye do not see my face without your brother `being' with you.'
but if thou wilt not send him, we will not go down; for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
but if thou wilt not send him, we will not go down; for the man said unto us, Ye shall not see my face, except your brother be with you.
And Israel said, Why were you so cruel to me as to say to him that you had a brother?
but if you'll not send him, we'll not go down, for the man said to us, 'You shall not see my face, unless your brother is with you.'"
But if you will not send him, we won’t go down there because the man said to us,‘You will not see my face unless your brother is with you.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
8Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.
10Hadde vi ikke drøyd, kunne vi nå ha vært tilbake for annen gang.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
13Ta med dere broren deres også, og bryt opp og reis tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
4Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke sammen med brødrene; for han sa: Det kan hende at en ulykke rammer ham.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
12Se, øynene deres ser, og min bror Benjamin ser, at det er jeg som taler til dere.
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far hit.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
2Han sa: Se, jeg har hørt at det finnes korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.