Josva 14:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:24 : 24 «Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
  • 5 Mos 1:36 : 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
  • Jos 14:14 : 14 Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
  • Åp 14:4 : 4 Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor det enn går. Disse er kjøpt fri fra menneskene som en førstegrøde til Gud og Lammet.
  • 4 Mos 13:31 : 31 Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    6Da kom Juda-folket fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet ordet som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.

    7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet.

  • 76%

    9Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.

    10Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.

    11Enda i dag er jeg like sterk som den dagen Moses sendte meg; som min kraft var den gang, slik er min kraft nå, både til krig og til å gå ut og komme inn.

  • 75%

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

    12unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenissitten, og Josva, sønn av Nun; for de fulgte Herren helhjertet.

  • 74%

    36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

    37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 24«Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»

  • 72%

    10Jeg ble stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.

    11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 6Han holdt seg til Herren; han vek ikke fra ham, men holdt de bud Herren hadde gitt Moses.

  • 72%

    8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

    9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 71%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.

    42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.

  • 11Da vi hørte det, ble hjertet vårt motløst, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

  • 71%

    28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.

    29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.

  • 17«Slik vi lydde Moses i alt, vil vi lyde deg. Bare Herren din Gud må være med deg, slik han var med Moses.»

  • 61Må deres hjerte være helt med Herren vår Gud, så dere vandrer etter hans forskrifter og holder hans bud, som i dag.

  • Jos 1:5-6
    2 vers
    70%

    5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

    6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.

  • 8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.

  • 70%

    22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

    23Dette syntes jeg var godt, og jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.

  • 22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.

  • 9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! La deg ikke skremme og bli ikke motløs, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

  • 22For jeg har holdt meg til Herrens veier, jeg har ikke handlet ondt mot min Gud.

  • 11For så sa Herren til meg, med sterk hånd, og advarte meg mot å gå på dette folkets vei:

  • 9Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.

  • 2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 8«Jeg var med deg overalt hvor du gikk, jeg utryddet alle fiendene dine foran deg, og jeg vil gjøre navnet ditt stort som navnet til de største på jorden.»

  • 14Derfor ble Hebron Kaleb, Jefunnes sønns, arvelodd til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.

  • 14Jeg har ikke spist av det i min sørgetid; jeg har ikke tatt noe av det bort mens jeg var uren; jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har lyttet til Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.

  • 8Men Herren deres Gud skal dere holde fast ved, slik dere har gjort til denne dag.

  • 14Og se, jeg går i dag den veien alle på jorden går. Dere vet med hele deres hjerte og med hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt om dere, har slått feil. Alt er gått i oppfyllelse for dere; ikke ett eneste ord har falt bort.

  • 8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.

  • 31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.

  • 28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»

  • 44Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren.