5 Mosebok 1:43
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
Og jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var gjenstridige mot HERRENS befaling og dro i overmot opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herren, og handlet hovmodig og gikk opp i fjellene.
Så talte jeg til dere; men dere hørte ikke, men var opprørske mot HERRENS bud, og gikk opp til fjellet i overmot.
Så talte jeg til dere, men dere ville ikke høre, men gjorde opprør mot Herren, og dro på egen hånd opp i fjellet.
Da jeg sa dette til dere, ville dere ikke høre på meg; dere var ulydige mot Herrens bud og handlet overmodig, og dro opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og gikk egenrådigt opp i fjellet.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke, var opprørske mot Herrens befaling og dristet dere til å dra opp i fjellet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
So I spoke to you, but you did not listen. You rebelled against the command of the LORD and presumptuously went up into the hill country.
Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.
Der jeg sagde eder det, da vilde I ikke høre mig; og I vare Herrens Mund gjenstridige, og formastede eder hovmodeligen, og droge op paa Bjerget.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.
So I spoke to you; and you would not listen, but rebelled against the command of the LORD, and presumptuously went up into the hill.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke; men dere gjorde opprør mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellandet.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke, men var trassige mot Herrens ord og handlet stolt, og dro opp i fjellene.
Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke; men dere var trassige mot Herrens befaling, handlet overmodig, og dro opp i fjellområdet.
Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
And whe I told you ye wold not heare: but disobeyed the mouth of the Lorde, and went presumptously vp in to the hilles.
Whan I tolde you this, ye wolde not heare, & were dishobedient vnto the worde of the LORDE, and were presumptuous, and wente vp to ye mountaines.
And when I told you, ye would not heare, but rebelled against the commaundement of the Lord, and were presumptuous, and went vp into the mountaine.
And I tolde you these thynges, & you woulde not heare, but disobayed the worde of the Lord, and went presumptuously vp into the hyll.
So I spake unto you; and ye would not hear, but rebelled against the commandment of the LORD, and went presumptuously up into the hill.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
`And I speak unto you, and ye have not hearkened, and provoke the mouth of Jehovah, and act proudly, and go up into the hill-country;
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
So I spake unto you, and ye hearkened not; but ye rebelled against the commandment of Jehovah, and were presumptuous, and went up into the hill-country.
This I said to you, but you gave no attention and went against the orders of the Lord, and in your pride went up into the hill-country.
So I spoke to you, and you didn't listen; but you rebelled against the commandment of Yahweh, and were presumptuous, and went up into the hill country.
I spoke to you, but you did not listen. Instead you rebelled against the LORD and recklessly went up to the hill country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
24Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
44Da kom amorittene som bor i fjellandet, mot dere; de forfulgte dere slik bier gjør, og slo dere ned i Se’ir helt til Horma.
45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.
40Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»
43«For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil HERREN ikke være med dere.»
44Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
2Da sa Herren til meg:
18Og nå vil dere i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, så vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
6HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
2Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
17talte Herren til meg og sa: