2 Samuelsbok 16:11
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være og la ham forbande, for Herren har pålagt ham det.
Og David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.»
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min sønn, som er kommet fra mitt eget liv, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten? La ham være, og la ham forbanne, for HERREN har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom ut av mitt eget kjøtt, søker mitt liv. Hvor mye mer denne benjaminitten? La ham være; la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som kommer fra mitt liv, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, han som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne Benjaminitt? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har sagt til ham.
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»
David sa til Abishai og til alle sine tjenere: «Se, min sønn, som kom fra min egen kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer kan da denne benjaminitten gjøre det? La ham være, og la ham forbanne, for Herren har bedt ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kom fra mitt indre, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitt! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David then said to Abishai and all his servants, "Look, my own son who came from my own body is trying to take my life. How much more now this Benjamite! Leave him alone; let him curse, for the Lord has told him to.
David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'
Og David sagde til Abisai og til alle sine Tjenere: See, min Søn, som er kommen af mit Liv, søger efter mit Liv, og hvi skulde ikke meget mere nu denne Benjaminit (gjøre det)? lader ham være, og lader ham bande, fordi Herren har sagt det til ham.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra meg, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbannne, for HERREN har bedt ham om det.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth from my own body, seeks my life: how much more now may this Benjamite do it? Let him alone, and let him curse; for the LORD has bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now may this Benjamite do it? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra mitt legeme, står meg etter livet. Hvor mye mer da denne benjaminitten? La ham være, la ham forbanne, for Herren har befalt ham.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se, min egen sønn som kom fra mitt indre, søker mitt liv, hvor mye mer nå en Benjaminitter; la ham være i fred og la ham forbanne, for Herren har sagt det til ham.
David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn som er kommet fra min kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer vil ikke denne benjaminitten gjøre det! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
David sa til Abisjai og alle sine tjenere: 'Se hvordan min egen sønn, som er av mitt kjøtt, har planer om å ta livet mitt. Hvor mye mer kan ikke denne benjaminitten gjøre det? La ham fortsette å forbanne; for Herren har gitt ham ordre.'
And Dauid sayde vnto Abisai and to all his seruauntes: Beholde, my sonne which came of my body, seketh after my lyfe, how moch more now the sonne of Iemini? Let him curse on, for the LORDE hath commaunded him:
And Dauid sayd to Abishai, and to all his seruants, Beholde, my sonne which came out of mine owne bowels, seeketh my life: then howe much more now may this sonne of Iemini? Suffer him to curse: for the Lord hath bidden him.
And Dauid sayde to Abisai, and to all his seruautes, Behold, my sonne which came of myne owne bowels, seketh my lyfe: How much more then may this sonne of Iemini do it? Suffre him to curse, for the Lorde hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, which came forth of my bowels, seeketh my life: how much more now [may this] Benjamite [do it]? let him alone, and let him curse; for the LORD hath bidden him.
David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life: how much more [may] this Benjamite now [do it]? let him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
And David saith unto Abishai, and unto all his servants, `Lo, my son who came out of my bowels is seeking my life, and also surely now the Benjamite; leave him alone, and let him revile, for Jehovah hath said `so' to him;
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more `may' this Benjamite now `do it'? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai, and to all his servants, Behold, my son, who came forth from my bowels, seeketh my life: how much more [may] this Benjamite now [do it] ? let him alone, and let him curse; for Jehovah hath bidden him.
And David said to Abishai and to all his servants, You see how my son, the offspring of my body, has made designs against my life: how much more then may this Benjamite do so? Let him be, and let him go on cursing; for the Lord has given him orders.
David said to Abishai, and to all his servants, "Behold, my son, who came forth from my bowels, seeks my life. How much more this Benjamite, now? Leave him alone, and let him curse; for Yahweh has invited him.
Then David said to Abishai and to all his servants,“My own son, my very own flesh and blood, is trying to take my life. So also now this Benjaminite! Leave him alone so that he can curse, for the LORD has spoken to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
6Han kastet steiner mot David og mot alle kongens tjenere, mens hele folket og alle krigerne var på hans høyre og venstre side.
7Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
12Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
13David og hans menn gikk videre på veien, mens Sjim’i gikk langs fjellsiden rett imot ham. Mens han gikk, forbannet han, kastet stein mot ham og strødde støv.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
20«La nå ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, lik en som jager en rapphøne i fjellene.»
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke glede i velsignelse, og den holdt seg borte fra ham.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
9Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du forfølger? Etter en død hund, etter en eneste loppe.
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.