2 Samuelsbok 21:3

Norsk lingvistic Aug 2025

David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 20:19 : 19 Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
  • 1 Sam 26:19 : 19 «Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
  • 2 Mos 32:30 : 30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
  • 3 Mos 1:4 : 4 Han skal legge hånden sin på hodet til brennofferet, slik at det blir godtatt for ham til soning for ham.
  • 1 Sam 2:25 : 25 Synder en mann mot en annen, kan Gud megle; men synder en mann mot Herren, hvem kan da be for ham? Men de ville ikke høre på sin fars røst; for Herren ville la dem dø.
  • Mika 6:6-7 : 6 Med hva skal jeg tre fram for Herren, bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7 Vil Herren ha behag i tusener av værer, i ti tusener av strømmer av olje? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av min kropp for min sjels synd?
  • Hebr 9:22 : 22 Ja, etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, skjer det ikke tilgivelse.
  • Hebr 10:4-9 : 4 For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder. 5 Derfor sier han når han kommer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand for meg; 6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke glede i. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. 8 Først sier han: Offer og gave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde ikke glede i dem – slike som bæres fram etter loven. 9 Så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å la det andre stå. 10 Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle. 11 Hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som aldri kan ta bort synder; 12 men han har båret fram ett eneste offer for synder og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    4Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»

    5De sa til kongen: «Den mannen som ville utrydde oss og tenkte å gjøre ende på oss, så vi ikke skulle ha noen plass i hele Israels område –»

    6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»

    7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 81%

    1I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.»

    2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel.

  • 17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.

    18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.

  • 73%

    8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært med det jeg har gjort. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

    9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

    10Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg deg én av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.

  • 22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»

  • 3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?

  • 22David sa til Ornan: Gi meg plassen med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter der for Herren. Selg den til meg for full pris, så skal pesten stanse fra folket.

    23Ornan sa til David: Ta den! La min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet – alt gir jeg.

    24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.

    25Så gav David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.

  • 28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.

    29For Herrens bolig, som Moses hadde gjort i ørkenen, og brennofferalteret stod den gangen på høyden i Gibeon.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.

  • 10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!

  • 29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»

  • 5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

  • 21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.

  • 71%

    18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»

    19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»

  • 17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • 18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 70%

    5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»

    6«Og nå: Må Herren gjøre godhet og trofasthet mot dere. Også jeg vil gjøre godt mot dere for dette dere har gjort.»

  • 8Gjør soning for ditt folk Israel, som du har fridd ut, Herre! La ikke uskyldig blod komme i ditt folk Israels midte! Så skal skyld for blod bli sonet for dem.

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.

  • 10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 70%

    32Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!

    33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.

  • 20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?

  • 21Da sa Saul: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist medfølelse med meg.

  • 15Er det i dag jeg første gang søker råd hos Gud for ham? Langt derifra! Måtte ikke kongen legge skyld på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken lite eller mye.»

  • 1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?

  • 32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

  • 15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»

  • 8Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.

  • 21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.

  • 12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.

  • 8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»

  • 9Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,