Jobs bok 7:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Min kropp er dekket av larver og støvklumper; huden min sprukner og er vemmelig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 17:14 : 14 Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»
  • Jes 14:11 : 11 Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe.
  • Job 2:7-8 : 7 Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn og slo Job med onde byller fra fotsålen til issen. 8 Han tok seg et potteskår for å skrape seg med, der han satt i asken.
  • Job 9:31 : 31 vil du dyppe meg i sølen, så klærne mine vemmes ved meg.
  • Jes 66:24 : 24 De skal gå ut og se på likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For marken som gnager på dem, skal ikke dø, og ilden deres skal ikke slokne. De skal være til avsky for alle mennesker.
  • Esek 20:43 : 43 Der skal dere minnes deres veier og alle deres gjerninger som dere gjorde dere urene med. Dere skal vemmes over dere selv for all den onde gjerning dere har gjort.
  • Apg 12:23 : 23 Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble ormeoppspist og døde.
  • Job 19:26 : 26 Etter at huden min er revet av meg, skal jeg likevel i mitt eget legeme se Gud.
  • Job 24:20 : 20 En mor glemmer ham; marken fortærer ham med lyst; han skal ikke mer huskes, og den urettferdige brytes ned som et tre.
  • Job 30:18-19 : 18 Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast. 19 Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.
  • Sal 38:5-7 : 5 For misgjerningene mine stiger over mitt hode; som en tung byrde er de tyngre enn jeg kan bære. 6 Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap. 7 Jeg er krumbøyd og helt nedbøyd; hele dagen går jeg omkring i sorg.
  • Jes 1:6 : 6 Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske skader, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtgjort med olje.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Han har tæret på mitt kjøtt og min hud, han har knust mine knokler.

  • 81%

    3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg, svar meg!

    4For dagene mine svinner som røyk, knoklene mine brenner som ild.

    5Mitt hjerte er svidd og visnet som gress, for jeg har glemt å spise mitt brød.

  • 6Mine dager er raskere enn veverskyttelen og tar slutt uten håp.

  • 78%

    14Han bryter meg ned, brudd på brudd; som en kriger stormer han mot meg.

    15Sekkestrie har jeg sydd fast til huden min; hornet mitt har jeg trykket ned i støvet.

    16Ansiktet mitt er rødt av gråt, og mørke ligger over øyelokkene mine.

  • 78%

    5For misgjerningene mine stiger over mitt hode; som en tung byrde er de tyngre enn jeg kan bære.

    6Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.

    7Jeg er krumbøyd og helt nedbøyd; hele dagen går jeg omkring i sorg.

    8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.

  • Job 7:3-4
    2 vers
    78%

    3Slik er måneder av tomhet tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.

    4Når jeg legger meg, sier jeg: «Når står jeg opp?» Kvelden drar ut, jeg er mettet av uro til morgengry.

  • 77%

    20så livet hans vemmes ved brød og sjelen hans ved den maten han begjærte.

    21Hans kropp tæres bort, så den ikke synes, og knoklene hans, som ikke var synlige, stikker fram.

  • 26Etter at huden min er revet av meg, skal jeg likevel i mitt eget legeme se Gud.

  • 76%

    16Nå renner min sjel ut i meg; ulykkens dager griper meg.

    17Om natten blir knoklene mine gjennomboret, og senene mine får ikke hvile.

    18Med stor kraft fordreies min drakt; som åpningen på min kjortel binder den meg fast.

    19Han har kastet meg i gjørmen, og jeg er blitt lik støv og aske.

  • 28Han tæres bort som av råte, som et klesplagg som møllen har spist.

  • 75%

    14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 30Huden min har svartnet på meg, og knoklene mine brenner av feber.

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 20Knoklene mine klistrer seg til hud og kjøtt; bare med huden rundt tennene slapp jeg unna.

  • 1Min ånd er brutt, mine dager er sloknet; graver venter på meg.

  • 6Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme.

  • 73%

    7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele min krets.

    8Du har krympet meg, og det er blitt et vitne; min avmagring reiser seg mot meg og vitner meg rett i ansiktet.

  • 73%

    14Til graven sier jeg: «Du er min far», og til makken: «Min mor og min søster.»

    15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 7Min sjel nekter å røre det; det er som sykdom i mitt brød.

  • 11Du kledde meg med hud og kjøtt, og vevde meg med bein og sener.

  • 31vil du dyppe meg i sølen, så klærne mine vemmes ved meg.

  • 7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.

  • 12Min bolig er tatt ned og flyttet bort fra meg som en hyrdes telt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg løs fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

  • 6Hvor mye mindre mennesket, en makk, menneskebarnet, en orme-unge!

  • 7Øyet mitt er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 16Han knuste tennene mine med grus, han dekket meg med aske.

  • 26Sammen ligger de i støvet, og makk dekker dem.

  • 3For dine piler er trengt inn i meg, og din hånd ligger tungt på meg.

  • 4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.

  • 6Når jeg minnes det, blir jeg forferdet, og en skjelving griper kroppen min.

  • 1Ve meg! Jeg er som når sommerfrukten er sanket inn, som etterplukk etter vinhøsten; det finnes ingen drueklase å spise, jeg lengter etter en førstmoden fiken.

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 21Hvorfor tilgir du ikke min overtredelse og tar bort min skyld? For nå skal jeg legge meg i støvet; du vil lete etter meg, men jeg er ikke mer.

  • 11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.