Jeremia 20:15
Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet: «Det er født deg en sønn, en gutt!» og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mannen som brakte bud til min far og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mannen som brakte min far bud og sa: «Det er født deg en sønn!», og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mannen som brakte min far budskapet og sa: Du har fått en sønn! og gjorde ham svært glad.
Forbannet være mannen som bragte min far det glade budskap om at: «En sønn er født til deg!» og fylte ham med glede.
Forbannet være den mannen som brakte min far nyheten og sa: Et guttebarn er født til deg, og som gjorde ham meget glad.
Forbannet være mannen som kom med nyheten til min far og sa: En sønn er født til deg; og gjorde ham glad.
Forbannet være den mannen som kom med nyheten til min far og sa: Du har fått en sønn! Han gledet ham storlig.
Forbannet være den mann som brakte min far bud om at jeg var født, en sønn, og gledet ham stort!
Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: 'Et barn er født til deg', og gjorde ham overmåte glad.
Forbannet være den mannen som brakte min far de gode nyhetene og sa: 'Du har fått en sønn!' og gjorde ham svært glad.
Forbannet være den mann som ga min far det glade budskap, «Du har fått en sønn!» og gjorde ham frydefull.
Cursed be the man who brought my father the news, saying, 'A male child has been born to you,' and made him very glad.
Forbannet være den mann som brakte min far nyheten om: «Du har fått en sønn,» som gjorde ham så veldig glad.
Forbandet være den Mand, som førte min Fader Budskab og sagde: Dig er født et Drengebarn! hvilket glædede ham saare.
Cursed be the man who brought tidings to my father, saying, A man child is born unto thee; making him very glad.
Forbannet være mannen som bragte bud til min far, sa: 'En sønn er født til deg,' og gjorde ham svært glad.
Cursed be the man who brought tidings to my father, saying, A man child is born to you; making him very glad.
Cursed be the man who brought tidings to my father, saying, A man child is born unto thee; making him very glad.
Forbannet være den mann som brakte bud til min far og sa: En sønn er født deg, og gjorde ham meget glad.
Forbannet være mannen som brakte nyheten til min far, og sa: "Du har fått et barn, en gutt!" og gjorde ham meget glad.
Forbannet være mannen som brakte meldingen til min far og sa, Det er født deg en guttebarn; og gjorde ham veldig glad.
Forbannet være den mann som fortalte min far og sa: Du har fått en sønn, og gledet ham storlig.
Cursed be the man, that brought my father the tidinges, to make him glad, sayenge: thou hast gotten a sonne.
Cursed be the man, that shewed my father, saying, A man child is borne vnto thee, and comforted him.
Cursed be the man that brought my father the tidinges to make hym gald, saying, Thou hast begotten a sonne:
Cursed [be] the man who brought tidings to my father, saying, A man child is born unto thee; making him very glad.
Cursed be the man who brought news to my father, saying, A man-child is born to you; making him very glad.
Cursed `is' the man who bore tidings `to' my father, saying, `Born to thee hath been a child -- a male,' Making him very glad!
Cursed be the man who brought tidings to my father, saying, A man-child is born unto thee; making him very glad.
Cursed be the man who brought tidings to my father, saying, A man-child is born unto thee; making him very glad.
A curse on the man who gave the news to my father, saying, You have a male child; making him very glad.
Cursed is the man who brought news to my father, saying, A boy is born to you; making him very glad.
Cursed be the man who made my father very glad when he brought him the news that a baby boy had been born to him!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen da min mor fødte meg, må den ikke være velsignet.
16Må den mannen bli som de byene som Herren ødela uten å angre. Må han høre skrik om morgenen og alarmrop ved middagstid,
17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se møye og sorg, og mine dager ender i skam?
2Job tok til orde og sa:
3Må den dagen gå til grunne da jeg ble født, og den natten som sa: «En gutt er unnfanget!»
10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»
24Far til en rettferdig jubler høyt; den som får en vis sønn, gleder seg over ham.
25Må din far og din mor glede seg, la hun som bar deg, juble.
10Ve meg, mor, at du fødte meg – en mann til strid og trette for hele landet! Jeg har ikke lånt ut, og de har ikke lånt til meg, men alle sammen forbanner meg.
16Forbannet er den som vanærer sin far og sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.
25En tåpelig sønn er til ergrelse for sin far og til bitterhet for henne som fødte ham.
21Den som får en dåre til sønn, får sorg; en narrs far har ingen glede.
11Det er en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
20En vis sønn gleder sin far, men den uforstandige forakter sin mor.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
13Men moren hans sa til ham: Din forbannelse komme over meg, min sønn! Bare hør på meg, gå og hent dem til meg.
14Men fordi du ved denne saken har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også den sønnen som er født deg, dø.
3Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, så mange som dagene i hans år blir, men han ikke får mettet seg med det gode og heller ikke får gravferd, da sier jeg: Det dødfødte er bedre enn ham.
20Forbannet er den som ligger med sin fars kone, for han blottlegger sin fars kappeflik. Og hele folket skal si: Amen.
16Forbannet er du i byen, og forbannet er du på marken.
17Forbannet er kurven din og deigtrauet ditt.
18Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, avkommet av storfeet ditt og lammene blant småfeet ditt.
19Forbannet er du når du kommer, og forbannet er du når du går.
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke vil ha lykken med seg i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske i Juda.
20Den som forbanner sin far eller mor, hans lampe slukner i stummende mørke.
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."
3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
14Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Jeg skulle ha dødd, så intet øye fikk se meg.
18Når en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin fars og sin mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke høre på dem,
1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.
17Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke glede i velsignelse, og den holdt seg borte fra ham.
21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
29Han kalte ham Noah og sa: «Denne skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet.»
22Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.
16da kan han den dagen han gir sønnene sine arv av det han eier, ikke gjøre sønnen til den elskede til førstefødt i stedet for sønnen til den hatete, som er førstefødt.
6Barnebarn er de gamles krone, og barns stolthet er deres fedre.
16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.
25Han sa: Forbannet være Kanaan! Han skal være slavenes slave for sine brødre.
9Enhver som forbanner sin far eller sin mor, skal dø. Han har forbannet sin far og sin mor; hans blod er over ham.
14Han har gjort i stand dødens våpen; han gjør pilene sine brennende.
14Den som velsigner sin venn med høy røst tidlig om morgenen, det regnes som en forbannelse for ham.
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
14Se, så får han en sønn som ser alle syndene som faren har gjort; han ser det og gjør ikke likt dem:
5Abraham var hundre år da sønnen hans, Isak, ble født.
11Bli vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så kan jeg svare ham som håner meg.