Salmenes bok 137:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Babylon, du datter som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg for det du gjorde mot oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 18:6 : 6 Gjør mot henne som hun selv har gjort mot dere; gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger. I det begeret hun blandet, bland for henne en dobbel porsjon.
  • Jes 13:1-9 : 1 Utsagn om Babylon, som Jesaja, sønn av Amos, så i et syn. 2 Reis et banner på et snaut fjell, løft stemmen til dem, vift med hånden, så de går inn gjennom portene til stormennene. 3 Jeg har befalt mine innviede; også har jeg kalt inn mine krigere for min vrede, de som jubler i min majestet. 4 Lyd av larm på fjellene, lik et stort folk! Lyd av bulder fra riker, fra folkeslag som samles. Herren, Allhærs Gud, mønstrer en hær til krig. 5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende: Herren og redskapene for hans harme kommer for å ødelegge hele landet. 6 Hyl, for Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den veldige kommer den. 7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter. 8 De blir forferdet; kramper og smerter griper dem, de vrir seg som en kvinne i barnsnød. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres flammer. 9 Se, Herrens dag kommer, nådeløs, med vrede og brennende harme, for å gjøre landet til øde og utrydde synderne derfra. 10 For stjernene på himmelen og stjernebildene deres lar ikke sitt lys skinne; solen er mørk når den går opp, og månen lar ikke sitt lys skinne. 11 Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de lovløse for deres skyld. Jeg gjør ende på de stoltes overmot og ydmyker voldsmennenes hovmod. 12 Jeg gjør mennesker mer sjeldne enn fint gull, folk mer sjeldne enn gull fra Ofir. 13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted i Herren, Allhærs Guds, vrede, på hans brennende vredes dag. 14 Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land. 15 Hver som blir funnet, blir gjennomboret, og hver som blir tatt, faller for sverdet. 16 Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt. 17 Se, jeg vekker mederne mot dem, de som ikke bryr seg om sølv og ikke har lyst på gull. 18 Med buene sine knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene deres skåner ikke barna. 19 Babylon, prakten blant kongerikene, glansen av kaldeernes stolthet, blir som da Gud ødela Sodoma og Gomorra. 20 Den skal aldri mer være bebodd, den skal ikke bli bosatt fra slekt til slekt. Der slår ingen araber opp telt, og gjetere lar ikke sine flokker hvile der. 21 Der skal ørkendyrene legge seg, husene fylles av ugler; der skal strutsehunner bo, og villgeiter danse der. 22 Ørkendyr skal ule i borgene, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager blir ikke forlenget.
  • Jes 14:4-9 : 4 skal du stemme i denne spottesangen over Babylons konge og si: Hvordan er ikke undertrykkeren stanset, stanset er tyranniet! 5 Herren har knust de ondes stav, herskernes septer, 6 han som slo folkeslag i raseri med slag som aldri tok slutt, som hersket over folk i vrede og forfulgte uten å spare. 7 Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel. 8 Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.» 9 Dødsriket der nede er i opprør for din skyld, for å møte deg når du kommer. Det vekker opp skyggene, de dødes ånder, jordens mektige; det reiser alle folkenes konger fra tronene. 10 Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss. 11 Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe. 12 Hvordan er du ikke falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er blitt slått til jorden, du som gjorde folkeslag maktesløse. 13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. 15 Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen. 16 De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker, 17 som gjorde verden til en ørken og la byene i ruiner, som ikke lot sine fanger gå hjem? 18 Alle folkenes konger, alle som én, ligger i ære, hver i sin grav. 19 Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik. 20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes. 21 Gjør i stand en slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens flate med byer. 22 Jeg reiser meg mot dem, sier Herren, Allhærs Gud, og utrydder fra Babel navn og rest, avkom og etterkommer, sier Herren. 23 Jeg gjør den til arveland for piggsvin og til vannmyrer; jeg feier den ren med ødeleggelsens sopelime, sier Herren, Allhærs Gud. 24 Herren, Allhærs Gud, har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skjer det, og som jeg har besluttet, slik står det fast.
  • Jes 21:1 : 1 Utsagn om ørkenen ved havet: Som virvelstormer i Negev som feier fram, kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
  • Jes 44:28 : 28 Han sier om Kyros: Han er min hyrde, han skal fullføre alt jeg vil. Han sier om Jerusalem: Hun skal bygges, og om tempelet: Det skal bli lagt grunnvollen til.
  • Jes 47:1-9 : 1 Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt. 2 Ta kvernsteinene og mal mel! Ta av sløret, løft opp kjoleskjørtet; blottlegg leggen og vad over elvene. 3 Din nakenhet blir avdekket, også din skam blir synlig. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne noen. 4 Vår gjenløser – Herren over hærskarene er hans navn – Israels Hellige. 5 Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker. 6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min eiendom og gav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; mot den gamle gjorde du ditt åk svært tungt. 7 Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende. 8 Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.» 9 Men disse to skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: tap av barn og enkeskap. I fullt mål kommer de over deg til tross for mengden av din trolldom og den store kraften i dine besvergelser. 10 Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.» 11 Derfor skal ulykke komme over deg; du vet ikke hvor den gryr fra. En katastrofe skal falle over deg, den makter du ikke å avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, uten at du vet det. 12 Stå da fram med dine besvergelser og med mengden av din trolldom, som du har strevd med fra din ungdom! Kanskje kan du ha nytte av det, kanskje kan du skremme. 13 Du er utmattet av de mange rådene dine. La nå de som deler opp himmelen, stjernetitterne, de som kunngjør måned for måned, stå fram og frelse deg fra det som skal komme over deg. 14 Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran. 15 Slik går det med dem du har strevd sammen med, dine kjøpmenn fra din ungdom: Hver og en går sin egen vei. Det finnes ingen som frelser deg.
  • Jer 25:12-14 : 12 Når sytti år er fullført, vil jeg straffe kongen av Babel og det folket for deres skyld, sier Herren, også kaldeernes land, og jeg gjør det til evige ødemarker. 13 Jeg lar komme over det landet alt det jeg har talt mot det, alt som står skrevet i denne boken, det Jeremia har profetert om alle folkene. 14 For også dem skal mange folkeslag og store konger gjøre til slaver. Jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og etter det deres hender har gjort.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Det ordet Herren talte mot Babel, mot kaldeernes land, ved profeten Jeremia. 2 Kunngjør blant folkene, la det høres! Reis banner, la det høres, skjul det ikke! Si: Babel er tatt. Bel er blitt til skamme, Marduk er knust. Hennes utskårne guder er blitt til skamme, hennes avgudsbilder er knust. 3 For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort. 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, vende ansiktet dit: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt. 6 Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested. 7 Alle som fant dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi blir ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren, deres fedres håp. 8 Flykt ut fra Babels midte, dra ut av kaldeernes land, og vær som bukker i spissen for flokken! 9 For se, jeg vekker og fører mot Babel en samling av store folkeslag fra landet i nord. De stiller seg opp mot henne; derfra blir hun tatt. Deres piler er som en dyktig kriger – de vender ikke tomhendte tilbake. 10 Kaldea skal bli til rov; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren. 11 For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster. 12 Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark. 13 På grunn av Herrens harme skal den ikke bli bebodd; hele landet blir en ødemark. Alle som går forbi Babel, skal bli slått av skrekk og plystre over alle hennes sår. 14 Still dere opp mot Babel rundt omkring, alle som spenner buen! Skyt mot henne, spar ikke på pilene, for mot Herren har hun syndet. 15 Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort. 16 Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i innhøstingstiden! For det undertrykkende sverdet gjør at hver mann vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land. 17 Israel er en bortdrevet sau; løver har jaget ham bort. Den første som åt ham, var Assurs konge; og den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben. 18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babylons konge og hans land, slik jeg hjemsøkte Assurs konge. 19 Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett. 20 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels skyld søkes, men den finnes ikke, og Judas synder, men de finnes ikke. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen. 21 Dra mot landet Meratajim, dra opp mot det, og mot dem som bor i Pekod! Ødelegg og slå med bann etter dem, sier Herren. Gjør alt jeg har befalt deg. 22 Lyden av krig i landet og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er jordens hammer hugget ned og brutt! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene! 24 Jeg la en snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og også grepet, for du har gått i strid mot Herren. 25 Herren åpnet sitt våpenlager og tok fram vredens våpen. For en gjerning har Herren, hærskarenes Gud, å gjøre i kaldeernes land. 26 Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne. 27 Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem, for dagen deres er kommet, tiden da de blir straffet. 28 Lyden av flyktninger og av dem som slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion: Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 29 Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg. 32 Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå. 34 Deres gjenløser er sterk – Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han vil føre deres sak for å gi landet ro og skape uro for dem som bor i Babel. 35 Sverd over kaldeerne, sier Herren, og over dem som bor i Babel, over hennes fyrster og hennes vise menn. 36 Sverd over spåmennene, så de blir til dårer! Sverd over hennes krigere, så de blir motløse! 37 Sverd over hestene og vognene hennes og over hele den blandede folkemengden i hennes midte, så de blir som kvinner! Sverd over hennes skatter, så de blir plyndret! 38 Tørke over vannene hennes, så de tørker ut! For det er et land av utskårne bilder, og de går fra forstanden for sine skremmebilder. 39 Derfor skal ørkendyr bo der sammen med sjakaler, og strutser skal bo der. Aldri mer skal den være bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen bo der. 40 Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der. 41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk. Mange konger blir vekket fra jordens ytterste ender. 42 Bue og lanse tar de opp; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Lyden av dem bruser som havet. De rir på hester, stilt opp som én mann til krig mot deg, Babels datter. 43 Kongen av Babel hørte ryktet om dem; hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne. 44 Se, som en løve stiger han opp fra Jordan-krattet mot den faste beitemarken. For jeg lar dem i hast flykte fra den, og jeg setter over den den jeg utvelger. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvem er den hyrden som kan stå fram mot meg? 45 Derfor, hør Herrens råd som han har besluttet mot Babel, og hans planer som han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal bli slept bort; sannelig, han gjør beitemarken deres øde over dem. 46 Ved ropet når Babel blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene. 1 Så sier Herren: Se, jeg vekker opp mot Babel og mot dem som bor i Lev-Kamai, en ødeleggende vind. 2 Jeg sender mot Babel kornrensere; de skal vinde henne og tømme landet hennes. For fra alle kanter kommer de over henne på ulykkens dag. 3 Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot ham som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn; vier til bann hele hæren hennes. 4 De falne skal falle i kaldeernes land, og gjennomborede i hennes gater. 5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige. 6 Flykt ut fra Babel! Berg hver og en sitt liv! Gå ikke til grunne for hennes skyld, for dette er hevnens tid for Herren; han gjengjelder henne. 7 Babel var en gullkopp i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Av hennes vin drakk folkene; derfor ble folkene vanvittige. 8 Brått falt Babel og ble knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes sår, kanskje kan hun bli helbredet. 9 Vi ville ha helbredet Babel, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå, hver til sitt land. For hennes dom har nådd opp til himmelen og er løftet til skyene. 10 Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds, gjerning. 11 Gjør pilene skarpe, fyll skjoldene! Herren har vakt opp ånden hos kongene i Media, for hans plan mot Babel er å ødelegge det. For det er Herrens hevn, hevn for hans tempel. 12 Reis banner mot Babels murer, styrk vakten, sett opp vaktmenn, gjør i stand dem som ligger i bakhold! For Herren har både planlagt og gjort det han talte mot dem som bor i Babel. 13 Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet. 14 Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk som en gresshoppesverm, og de skal rope seiersrop over deg. 15 Han som gjorde jorden ved sin kraft, som grunnfestet verden ved sin visdom, og som ved sin innsikt spente ut himmelen. 16 Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus. 17 Hver mann er dum uten kunnskap, hver gullsmed blir til skamme for avgudsbildet, for hans støpte bilde er løgn og det er ingen ånd i dem. 18 De er tomhet, et verk av villfarelse; når tiden for deres oppgjør kommer, går de til grunne. 19 Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn. 20 Du er min hammer, et våpen til krig. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg riker. 21 Med deg knuser jeg hest og rytter, med deg knuser jeg vogn og kjører. 22 Med deg knuser jeg mann og kvinne, med deg knuser jeg gammel og ung, med deg knuser jeg ung mann og jomfru. 23 Med deg knuser jeg hyrde og hans hjord, med deg knuser jeg bonde og hans oksespann, med deg knuser jeg stattholdere og embetsmenn. 24 Jeg vil gjengjelde Babel og alle kaldeernes innbyggere all den ondskap de har gjort i Sion, for øynene deres, sier Herren. 25 Se, jeg kommer over deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker hånden ut mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et brent fjell. 26 Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren. 27 Reis banner i landet, blås i horn blant folkene! Hellig folk mot henne! La riker som Ararat, Minni og Asjkenas høre. Sett en feltherre over henne, før hester opp som bustete gresshopper. 28 Hellig folk mot henne: Medias konger, hennes stattholdere og alle hennes høvdinger, og hele landet under hans herredømme. 29 Jorden skjelver og vrir seg, for Herren har lagt planer mot Babel, å gjøre Babels land til en ødemark uten noen som bor der. 30 Babels krigere har sluttet å kjempe, de sitter i festningene. Deres styrke er tørket inn; de er blitt som kvinner. Boligene hennes er satt i brann, bommene hennes er brutt. 31 Løper løper for å møte løper, budbringer for å møte budbringer, for å melde til Babels konge at byen hans er tatt fra den ene enden til den andre. 32 Vadestedene er tatt, sumpene er satt i brann, og krigsmennene er grepet av skrekk. 33 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass når den blir tråkket. Om en kort stund kommer tiden for hennes høst. 34 Nebukadnesar, Babels konge, har fortært meg, knust meg; han har gjort meg til et tomt kar. Han har slukt meg som et uhyre, fylt buken med mine lekkerheter og drevet meg bort. 35 «Volden mot meg og mot mine slektninger komme over Babel», sier hun som bor i Sion. «Mitt blod komme over kaldeernes innbyggere», sier Jerusalem. 36 Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og lar kilden hennes tørke. 37 Babel skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, til skrekk og til plystring, uten noen som bor der. 38 Sammen brøler de som ungløver, de brummer som løveunger. 39 Mens de er opphetet, setter jeg i stand drikkegildet deres og gjør dem drukne, så de jubler, men så sover de en evig søvn og våkner ikke, sier Herren. 40 Jeg fører dem ned som lam til slakting, som værlam sammen med bukker. 41 Hvordan er Sjesjak tatt, og grepet hun som var hele jordens ros! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene! 42 Havet har steget opp over Babel; med larmen av sine bølger er hun dekket. 43 Byene hennes er blitt til ødemark, et tørt og øde land, et land der ingen mann bor, og ingen menneskesønn går gjennom. 44 Jeg vil straffe Bel i Babel og trekke det han har slukt, ut av munnen hans. Folkeslag skal ikke mer strømme til ham. Også Babels mur er falt. 45 Dra ut fra henne, mitt folk! Berg hver og en sitt liv fra Herrens brennende vrede. 46 La ikke hjertet deres bli motløst, og vær ikke redde for ryktet som høres i landet. Ett år kommer ryktet, og etter det, neste år, kommer et rykte igjen—vold i landet og hersker mot hersker. 47 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe Babels utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle i hennes midte. 48 Himmel og jord og alt som er i dem skal juble over Babel, for fra nord kommer ødeleggerne over henne, sier Herren. 49 Også Babel må falle for Israels drepte; likesom for Babel har de drepte av hele jorden falt. 50 Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres. 51 Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus. 52 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes utskårne bilder, og i hele landet hennes skal de sårede stønne. 53 Selv om Babel skulle stige opp til himmelen og gjøre sin sterke borg utilgjengelig i det høye, så skal ødeleggere komme over henne fra meg, sier Herren. 54 Et rop høres fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land. 55 For Herren ødelegger Babel og får slutt på den sterke lyden der. Bølgene deres bruser som store vann, en larm av røst larmer. 56 For en ødelegger er kommet over henne, over Babel; hennes krigere blir tatt, buene deres blir brutt. For Herren er en Gud som gjengjelder; han vil visselig gjengjelde. 57 Jeg vil gjøre hennes fyrster og hennes vise menn drukne, hennes stattholdere, hennes embetsmenn og hennes krigere. De skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen—Herren over hærskarene er hans navn. 58 Så sier Herren over hærskarene: Babels brede murer skal rives helt ned, og hennes høye porter skal bli satt i brann. Folkene har slitt seg ut for tomhet, og folkeslag for ild—de blir utmattet. 59 Dette er ordet som profeten Jeremia bød Seraja, sønn av Nerja, sønn av Mahseja, da han dro sammen med Sidkia, Judas konge, til Babel i det fjerde året av hans kongedømme. Seraja var hoffmarskalk. 60 Jeremia skrev ned i en bokrull all den ulykken som skulle komme over Babel—alle disse ordene som er skrevet om Babel. 61 Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babel og får se, da skal du lese opp alle disse ordene. 62 Og du skal si: «Herren, det er du som har talt om dette stedet at du vil ødelegge det, så det ikke skal bo noen der, verken mennesker eller fe; det skal bli evige ødemarker.» 63 Og når du er ferdig med å lese denne bokrullen, skal du binde en stein til den og kaste den midt ut i Eufrat. 64 Så skal du si: «Slik skal Babel synke og ikke reise seg opp igjen for den ulykken som jeg lar komme over henne.» Og de skal bli utmattet. Hit er Jeremias ord.
  • Sak 2:7 : 7 Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
  • Åp 14:8-9 : 8 En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke. 9 En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen eller på hånden, 10 skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans vredes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige englene og av Lammet. 11 Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
  • Åp 17:1-9 : 1 Og én av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg. Han sa: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann. 2 Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden, er blitt drukne av vinen fra hennes horeri. 3 Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri. 5 På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer. 6 Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig. 7 Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn. 8 Dyret som du så, var, og er ikke. Det skal stige opp av avgrunnen og gå til undergang. Og de som bor på jorden, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse av, skal undre seg når de ser dyret, at det var og ikke er, og likevel er til. 9 Her trengs et sinn som har visdom. De sju hodene er sju fjell der kvinnen sitter. Og de er sju konger. 10 Fem er falt, én er, den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han bli en kort tid. 11 Og dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og det er av de sju, og går mot undergang. 12 De ti horn du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongedømme; men de får myndighet som konger én time sammen med dyret. 13 Disse har én og samme tanke, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er Herren over herrer og kongenes Konge, og de som er med ham, er kalte og utvalgte og trofaste. 15 Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål. 16 Og de ti horn du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal gjøre henne øde og naken, de skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild. 17 For Gud har lagt i deres hjerter å fullføre hans vilje: å være av én mening og gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er fullført. 18 Og kvinnen du så, er den store byen som har kongedømme over jordens konger.
  • Åp 18:20 : 20 Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for deres sak.
  • Sal 149:6-9 : 6 Guds lovsang i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, 7 for å ta hevn over folkene og tukte folkeslagene, 8 binde deres konger med lenker, deres stormenn med jernbånd, 9 holde dom over dem, slik det står skrevet. Til ære for alle hans fromme. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 137:9
    82%

    9Salig er den som griper dine små og knuser dem mot klippen.

  • Sal 137:7
    75%

    7Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»

  • Jer 50:15
    75%

    15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.

  • Jer 51:24
    74%

    24Jeg vil gjengjelde Babel og alle kaldeernes innbyggere all den ondskap de har gjort i Sion, for øynene deres, sier Herren.

  • Klag 4:21-22
    2 vers
    74%

    21Gled og fryd deg, datter Edom, du som bor i landet Us! Også over deg skal begeret gå; du skal bli drukken og blotte deg.

    22Din skyld er fullført, datter Sion; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld, datter Edom, vil han straffe; han skal avdekke dine synder.

  • Jer 51:33
    74%

    33For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass når den blir tråkket. Om en kort stund kommer tiden for hennes høst.

  • Jer 50:28-29
    2 vers
    73%

    28Lyden av flyktninger og av dem som slipper unna fra Babylons land for å kunngjøre i Sion: Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

    29Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige.

  • Åp 18:20
    73%

    20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for deres sak.

  • Jer 50:10-11
    2 vers
    73%

    10Kaldea skal bli til rov; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.

    11For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster.

  • Sak 2:7
    72%

    7Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • Jer 50:13
    72%

    13På grunn av Herrens harme skal den ikke bli bebodd; hele landet blir en ødemark. Alle som går forbi Babel, skal bli slått av skrekk og plystre over alle hennes sår.

  • Jer 51:47-49
    3 vers
    72%

    47Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe Babels utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle i hennes midte.

    48Himmel og jord og alt som er i dem skal juble over Babel, for fra nord kommer ødeleggerne over henne, sier Herren.

    49Også Babel må falle for Israels drepte; likesom for Babel har de drepte av hele jorden falt.

  • Jer 51:56
    72%

    56For en ødelegger er kommet over henne, over Babel; hennes krigere blir tatt, buene deres blir brutt. For Herren er en Gud som gjengjelder; han vil visselig gjengjelde.

  • Jes 13:19
    72%

    19Babylon, prakten blant kongerikene, glansen av kaldeernes stolthet, blir som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.

  • Jer 50:23-24
    2 vers
    72%

    23Hvordan er jordens hammer hugget ned og brutt! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene!

    24Jeg la en snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og også grepet, for du har gått i strid mot Herren.

  • Jes 47:5
    72%

    5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.

  • Jer 51:35
    71%

    35«Volden mot meg og mot mine slektninger komme over Babel», sier hun som bor i Sion. «Mitt blod komme over kaldeernes innbyggere», sier Jerusalem.

  • Mika 4:10-11
    2 vers
    71%

    10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.

  • Sal 97:8
    71%

    8Sion hører det og gleder seg; Judas døtre jubler over dine dommer, Herre.

  • Klag 2:17
    71%

    17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.

  • Jes 14:4
    71%

    4skal du stemme i denne spottesangen over Babylons konge og si: Hvordan er ikke undertrykkeren stanset, stanset er tyranniet!

  • Nah 3:10
    71%

    10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.

  • Jes 33:1
    71%

    1Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.

  • Jes 13:16
    71%

    16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.

  • Jer 51:7-8
    2 vers
    71%

    7Babel var en gullkopp i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Av hennes vin drakk folkene; derfor ble folkene vanvittige.

    8Brått falt Babel og ble knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes sår, kanskje kan hun bli helbredet.

  • Jer 25:11
    71%

    11Hele dette landet skal bli til ødemark og til skrekk, og disse folkene skal tjene kongen i Babel i sytti år.

  • Jes 47:1
    71%

    1Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.

  • Åp 18:6
    71%

    6Gjør mot henne som hun selv har gjort mot dere; gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger. I det begeret hun blandet, bland for henne en dobbel porsjon.

  • Obad 1:15
    71%

    15For nær er Herrens dag over alle folkeslag. Som du gjorde, skal det gjøres mot deg; din gjerning vender tilbake på ditt eget hode.

  • Jer 51:54
    70%

    54Et rop høres fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

  • Klag 2:15
    70%

    15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»

  • Jer 50:26
    70%

    26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.

  • Jes 14:21
    70%

    21Gjør i stand en slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke står opp og tar landet i eie og fyller jordens flate med byer.

  • Jer 51:13
    70%

    13Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.

  • Jer 51:29
    70%

    29Jorden skjelver og vrir seg, for Herren har lagt planer mot Babel, å gjøre Babels land til en ødemark uten noen som bor der.

  • Jer 49:4
    70%

    4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 5 Mos 28:63
    70%

    63Og som Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra det landet du går inn i for å ta det i eie.

  • Sef 3:14
    70%

    14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!

  • Jer 51:41
    70%

    41Hvordan er Sjesjak tatt, og grepet hun som var hele jordens ros! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene!

  • Jer 51:44
    69%

    44Jeg vil straffe Bel i Babel og trekke det han har slukt, ut av munnen hans. Folkeslag skal ikke mer strømme til ham. Også Babels mur er falt.

  • Sal 144:15
    69%

    15Salig det folk som har det slik; salig det folk som har Herren til sin Gud.

  • Jer 19:8
    69%

    8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.