Klagesangene 5:1
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har rammet oss; se og legg merke til vår vanære.
HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, HERRE, hva som har hendt oss! Se og gi akt på vår vanære!
Herre, husk hva som har skjedd med oss; se, se på vår fornedrelse.
Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår skam.
Herre, husk hva som har skjedd oss, se på vår vanære.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss. Se, og legg merke til vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
Herre, husk hva som har rammet oss! Se på vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss, se og legg merke til vår vanære.
Remember, LORD, what has happened to us; look and see our disgrace.
Herre, husk hva som har hendt oss. Se, og legg merke til vår vanære!
Herre! kom ihu, hvad der er skeet os, sku og see vor Forhaanelse.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: se og legg merke til vår vanære.
Remember, O LORD, what has come upon us; consider and behold our disgrace.
Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Husk, Herre, hva som har skjedd med oss: Se ned og se vår vanære.
Husk, Herre, hva som har hendt oss, se nøye og legg merke til vår vanære.
Husk, å Herre, hva som har hendt oss: Se og merk deg vår vanære.
Herre, husk hva som har skjedd med oss: se vår skam.
Call to remebraunce (O LORDE) what we haue suffred, cosidre and se oure cofucion.
Remember, O Lorde, what is come vpon vs: consider, and behold our reproche.
Call to remembraunce (O Lorde) what we haue suffred, consider and see our confusion.
¶ Remember, O LORD, what is come upon us: consider, and behold our reproach.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what hath befallen us, Look attentively, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Remember, O Jehovah, what is come upon us: Behold, and see our reproach.
Keep in mind, O Lord, what has come to us: take note and see our shame.
Remember, Yahweh, what has come on us: Look, and see our reproach.
The People of Jerusalem Pray: O LORD, reflect on what has happened to us; consider and look at our disgrace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3Vi er blitt farløse, uten far; våre mødre er som enker.
50Hvor er dine første miskunner, Herre? Du har jo svoret til David i din trofasthet.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i gammel tid.
22Skulle du da ha forkastet oss helt? Er din vrede blitt svært stor mot oss?
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er rikelig mettet med forakt.
15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid!
25Hvorfor skjuler du ansiktet og glemmer vår nød og vår trengsel?
16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
18Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.
1En sang ved festreisene. HERRE, husk David, alt hans møye.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
16Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
4Da sa Juda: Bærernes kraft har sviktet, og steinrøysen er stor; vi makter ikke å bygge på muren.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
4Kom meg i hu, Herre, når du viser velvilje mot ditt folk! Ta deg av meg med din frelse,
12La våre naboer få sju ganger igjen i sin egen favn den hån de har hånet deg med, Herre.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
6Husk din barmhjertighet, Herre, og din kjærlighet; de er fra evig tid.
7Minns ikke min ungdoms synder og mine overtredelser! Husk meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
22Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige hele dagen.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
13Du selger ditt folk uten vederlag; du får ingen fortjeneste av prisen for dem.
20For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
1Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
8Husk dette og vær modige, ta det til hjertet, dere opprørere.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si:
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.