Jesaja 14:31
Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
Hyl, du port! Rop, du by! Du, hele Filisterlandet, er i oppløsning. For fra nord kommer det en røyk, og ingen blir borte fra sin rekke når tiden er inne.
Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
Hyl, du port! Skrik, du by! Hele Filistea, du skal smelte bort! For fra nord kommer en røyk, og ingen står alene tilbake av hans tropper.
Klag, port, og skrik, by! Smelt bort, hele Filistia, for røyken stiger opp fra nord, og ingen av hans fastsatte tider skal gå tapt.
Klag, port! Rop, by! Du, hele Filistia, er oppløst. For fra nord kommer det en røyk, og ingen vil være alene på sin tid.
Hyl, O port; gråt, O by; du, hele Palestina, er ødelagt; for det skal komme en røyksky fra nord, og ingen skal være alene i sine tider.
Klager, porter! Rop, by! Hele Filisterland er fortvilet, for det kommer en røyk fra nord, og blant hans hærer er det ingen ensomme.
Hyl, port, skrik, by! Hele Filistia er smeltet bort, for fra nord kommer røyken, og ingen enslig er trygg på sitt sted.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Klag, o port, rop, o by; du, hele Palestina, er oppløst, for fra nord skal det komme røyk, og ingen skal være alene i sin forutbestemte tid.
Hyl, port; skrik, by; du, hele Filistia, er oppløst; for det skal komme en røk fra nord, og ingen skal være alene med sine oppgaver.
Hyl, port! Rop, by! Hele Filistia smelter bort, for det kommer en røkelse fra nord, og ingen står alene i sine rekker.
Wail, O gate! Cry out, O city! All of Philistia is dissolved. For smoke comes from the north, and there is no straggler in its ranks.
Jammer, port; rop, by! Du er fullstendig smeltet bort, du hele Filistina. Fra nord kommer en røk, og ingen i dens skarer er alene.
Hyl, Port! skrig, Stad! du ganske Philisters Land er mistrøstigt; thi der skal komme en Røg af Norden, og der er ingen Eenlig i hans Forsamlinger.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; skrik, by; du hele Filistia, er oppløst. For det skal komme fra nord en røyk, og ingen skal være alene i sine bestemte tider.
Howl, O gate; cry, O city; you, whole Philistia, are dissolved: for there will come from the north a smoke, and none will be alone in his appointed times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, art dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none shall be alone in his appointed times.
Hyl, port; rop, by; du er smeltet bort, hele Filistia; for røyken kommer fra nord, og det er ingen etternøler i hans rekker.
Hyl, port; rop, by! Hele Filistéerland er smeltet bort, for fra nord kommer det røyk, og ingen står alene på sin plass.
Hyl, port; gråt, by; du er smeltet bort, Filisterland, du hele; for det kommer røyk fra nord, og det er ingen som faller fra hans rekker.
Rop ut i klage, du port! Lag lyder av sorg, du by! Hele ditt land er blitt til intet, å Filistia; for det kommer en røk fra nord, og hver mann holder sin plass i rekken.
Mourne ye portes, wepe ye Cities And feare thou (o whole Palestina) for there shal come fro the North a smoke, whose power no man maye abyde.
Howle, O gate, crie, O citie: thou whole lande of Palestina art dissolued, for there shall come from the North a smoke, and none shalbe alone, at his time appointed.
Mourne thou porte, weepe thou citie, for, O whole lande of Palestina, thou art layd waste: for there shal come from the north a smoke, that not one alone may abide at home in his times.
Howl, O gate; cry, O city; thou, whole Palestina, [art] dissolved: for there shall come from the north a smoke, and none [shall be] alone in his appointed times.
Howl, gate; cry, city; you are melted away, Philistia, all of you; for there comes a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city, Melted art thou, Philistia, all of thee, For from the north smoke hath come, And there is none alone in his set places.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Howl, O gate; cry, O city; thou art melted away, O Philistia, all of thee; for there cometh a smoke out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Send out a cry, O door! Make sounds of sorrow, O town! All your land has come to nothing, O Philistia; for there comes a smoke out of the north, and everyone keeps his place in the line.
Howl, gate! Cry, city! You are melted away, Philistia, all of you; for smoke comes out of the north, and there is no straggler in his ranks.
Wail, O city gate! Cry out, O city! Melt with fear, all you Philistines! For out of the north comes a cloud of smoke, and there are no stragglers in its ranks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
29Gled deg ikke, hele Filisterland, fordi staven som slo deg, er brutt! For av slangens rot kommer det en hoggorm, og dens frukt blir en flygende ildslange.
30De ringeste blant de fattige skal beite, og de nødlidende skal legge seg trygt. Men jeg tar livet av din rot med hungersnød, og din rest skal han drepe.
14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
14Folk hørte det og skjalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere som bor i Morterkvarteret, for handelsstanden er knust; alle som veier opp sølv, er utryddet.
32Hva skal en svare budbringerne fra folket? At Herren har grunnlagt Sion, og i henne finner de hjelpeløse av hans folk ly.
3For et folk kommer mot henne fra nord; det gjør landet hennes til øde. Ingen skal bo der – verken mennesker eller dyr; de har flyktet, de er dratt bort.
9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, flokken som var din pryd?
1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.
2Jeg vil samle alle folkeslagene til Jerusalem for krig. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
6Heis banneret mot Sion, søk tilflukt, stå ikke stille! For jeg fører ulykke fra nord, en stor ødeleggelse.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
34Hyl, dere hyrder, rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fullført, tiden for slakt; dere skal bli spredt, og dere skal falle som et kostbart kar.
35Tilflukt er borte for hyrdene, og redning for de mektige i flokken.
36Lyden av hyrdenes rop og hyl fra flokkens mektige! For Herren ødelegger beitemarken deres.
6Hyl, for Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den veldige kommer den.
5Asjkalon ser det og frykter; Gaza er i stor angst, og Ekron – for hennes håp blir til skamme. Kongen går til grunne i Gaza, og Asjkalon skal ikke lenger være bebodd.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
4For Gaza skal bli forlatt, Asjkalon ligge øde; Asjdod blir drevet bort ved middagstid, og Ekron blir rykket opp.
6Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bred og hvor lang den er.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folkeslag vekkes fra jordens ytterste ender.
22Hør, en melding! Se, den kommer – et stort oppstyr fra landet i nord – for å gjøre Judas byer til ødemark, til bolig for sjakaler.
16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
14Nær er Herrens store dag, nær og den kommer svært raskt. Hør, Herrens dag! Der roper helten bittert.
31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, en borg for Israels barn.
6For det kommer en dag da vaktmenn roper på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
1Ta tilflukt, Benjamins sønner, ut fra Jerusalems midte! Blås i horn i Tekoa, løft varselbål ved Bet-Hakkerem! For ulykken viser seg fra nord, en stor ødeleggelse.
25Angst kommer. De søker fred, men den finnes ikke.
7Jeg sender ild mot muren i Gaza; den skal fortære palassene der.
5Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge borgene hennes.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
13Se, folket ditt er som kvinner hos deg; portene i landet ditt er åpnet for fiendene. Ilden har fortært bommene dine.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.