Jesaja 16:11
Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
Derfor bruser mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
Derfor klager mitt indre som en harpe over Moab, og mitt innerste over Kir-Heres.
Derfor klager mitt indre for Moab, som en klagesang; mitt hjerte sørger for Kir-Hareset.
Derfor skal mine indre lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kir-Hareset.
Derfor skal min sorg lyde som en harpe for Moab, og min klage for Kirhareseth.
Derfor lyder mine innvoller som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor roper mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hareset.
Derfor skal mine tarmer lyde som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor skal mitt inderliv lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kirharesh.
Derfor skal mine tarmer lyde som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir-Hares.
Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
Therefore, my heart moans like a lyre for Moab, and my innermost being for Kir Hareseth.
Derfor synger mine innvoller som en lyre for Moab, og mitt hjerte for Kir-Hareset.
Derfor lyde mine Indvolde over Moab som en Harpe, og mit Inderste over Kir-Hares.
Wherefore my bowels shall sound like an harp for Moab, and mine inward parts for Kir-haresh.
Derfor skal mine innvoller lyde som en harpe for Moab, og mine indre deler for Kir-Haresh.
Therefore my heart shall sound like a harp for Moab, and my inward parts for Kirharesh.
Wherefore my bowels shall sound like an harp for Moab, and mine inward parts for Kirharesh.
Derfor klager mitt hjerte som en harpe for Moab, og mitt indre for Kir Heres.
Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
Derfor lyder mitt hjerte som en harpe for Moab, og mine innvoller for Kir-Heres.
Derfor klinger hjertets strenger for Moab, og jeg er full av sorg for Kir-Heres.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
Wherfore my bely robled (as it had bene a lute) for Moabs sake, & myne inwarde membres, for the bryck walles sake.
Wherefore, my bowels shall sounde like an harpe for Moab, and mine inwarde partes for Ker-haresh.
Wherfore my bowels shall rumble like an Harpe for Moabs sake, & mine inwarde partes for the cities sake that is made of bricke.
Wherefore my bowels shall sound like an harp for Moab, and mine inward parts for Kirharesh.
Why my heart sounds like a harp for Moab, and my inward parts for Kir Heres.
Therefore my bowels for Moab as a harp do sound, And mine inward parts for Kir-Haresh.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
Wherefore my heart soundeth like a harp for Moab, and mine inward parts for Kir-heres.
For this cause the cords of my heart are sounding for Moab, and I am full of sorrow for Kir-heres.
Therefore my heart sounds like a harp for Moab, and my inward parts for Kir Heres.
So my heart constantly sighs for Moab, like the strumming of a harp, my inner being sighs for Kir Hareseth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke; jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har jubelropet stilnet.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.
31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
9derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
21Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.
27Mitt indre koker og finner ingen ro; nødens dager kommer imot meg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
16Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
4Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er lammet i mitt indre.
8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.