2 Kongebok 3:23

Norsk lingvistic Aug 2025

De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:9 : 9 Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem.
  • Dom 5:30 : 30 Visst finner de og deler bytte: en jente, to jenter til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, et par broderte, fargede plagg – for halsene på dem som tar bytte.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria. 20 Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
  • 2 Kong 7:6 : 6 For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
  • 2 Krøn 20:25 : 25 Josjafat og folket hans gikk for å plyndre dem. De fant hos dem i mengde rikdommer, klær og kostbare gjenstander; de tok dem til seg, mer enn de kunne bære. De holdt på i tre dager med å plyndre byttet, for det var stort.
  • Jes 10:14 : 14 Min hånd fant som et rede folkenes rikdom. Som når en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.

    19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»

    20Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

    21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.

    22De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.

  • 81%

    24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.

    25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.

    26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 74%

    14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

  • 73%

    29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»

    30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»

  • 73%

    28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.

    29På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.

    30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.

  • 23Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne i Se’ir for å vie dem til bann og utrydde dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.

    24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.

  • 73%

    3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.

    4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.

  • 20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

  • 10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 71%

    8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.

    9For Dimons vann er fylt med blod. Men jeg vil legge mer til over Dimon: en løve mot Moabs flyktninger og mot dem som er igjen i landet.

  • 71%

    2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

    3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

    4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

  • 70%

    4Mesa, kongen av Moab, var saueoppdretter; han betalte til Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ullen på.

    5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

  • 32Da styrtet folket over byttet. De tok småfe og storfe og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet.

  • 69%

    24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.

  • 7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.

  • 39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

  • 3De drepte kastes ut, stanken av likene stiger opp, fjellene oppløses av blodet deres.

  • 4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.

  • 8Blant de falne drepte de også Midjans konger: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – fem Midjankonger. Også Bileam, Beors sønn, slo de ned med sverd.

  • 10Forbannet er den som gjør Herrens gjerning slapt, og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.

  • 15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»

  • 31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.

  • 46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

  • 21Edom, Moab og ammonittenes folk;

  • 1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.

  • 7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

  • 13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.