2 Kongebok 3:23
De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
De sa: Det er blod! Kongene har sannelig slått hverandre i hjel! Nå til plyndring, Moab!
De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»
Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'
De sa: Dette er blod; kongene må ha kjempet mot hverandre og slått hverandre. Så nå, Moab, til plyndring!
De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
They said, "This is blood! The kings have fought and killed each other. Now, to the plunder, Moab!"
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!
Og de sagde: Det er Blod, Kongerne ere aldeles ødelagte (af hverandre), og den Ene haver slaget den Anden; og nu, Moab, efter Bytte!
And they said, This is blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
De sa: «Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!»
And they said, "This is blood; the kings are surely slain, and they have struck one another. Now, Moab, to the spoil!"
And they said, This is blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»
Da sa de: 'Dette er blod; kongene har sikkert vært i strid og har slått hverandre. Nå, Moab, til plyndring!'
Og de sa: Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin kamerat. Nå, Moab, til byttet!
Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
& they sayde: It is bloude, ye kynges haue destroyed them selues wt the swerde, & one hath smytten another. Now Moab get the vp to the spoyles.
And they saide, This is blood the Kings are surely slaine, and one hath smitten another: now therefore, Moab, to the spoyle.
And they saide, This is the blood of slaughter: The kinges are slaine, & one haue smitten another: Now therefore Moab get thee to the spoyle.
And they said, This [is] blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have struck each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and say, `Blood this `is'; the kings have been surely destroyed, and they smite each his neighbour; and now for spoil, Moab!'
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
Then they said, This is blood: it is clear that destruction has come on the kings; they have been fighting one another: now come, Moab, let us take their goods.
They said, "This is blood. The kings are surely destroyed, and they have struck each other. Now therefore, Moab, to the spoil!"
The Moabites said,“It’s blood! The kings must have fought one another! The soldiers have struck one another down! Now, Moab, seize the plunder!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»
20Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
29På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.
30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
23Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne i Se’ir for å vie dem til bann og utrydde dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
24Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
9For Dimons vann er fylt med blod. Men jeg vil legge mer til over Dimon: en løve mot Moabs flyktninger og mot dem som er igjen i landet.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
4Mesa, kongen av Moab, var saueoppdretter; han betalte til Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ullen på.
5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
32Da styrtet folket over byttet. De tok småfe og storfe og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
3De drepte kastes ut, stanken av likene stiger opp, fjellene oppløses av blodet deres.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
8Blant de falne drepte de også Midjans konger: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – fem Midjankonger. Også Bileam, Beors sønn, slo de ned med sverd.
10Forbannet er den som gjør Herrens gjerning slapt, og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.
15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
21Edom, Moab og ammonittenes folk;
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.