2 Kongebok 3:26
Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.
Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da Moabs konge så at striden ble for hard for ham, tok han med seg sju hundre menn som dro sverd, for å bryte gjennom til Edoms konge, men de kunne ikke.
Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de kunne ikke.
Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre mann som trakk sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
Og da kongen av Moab så at kampen var for hard for ham, tok han med seg syv hundre menn som førte sverd, for å bryte gjennom helt til kongen av Edom; men de klarte det ikke.
Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
Da kongen av Moab så at krigen var for tung for ham, tok han med seg sju hundre mann med trekkende sverd for å bryte gjennom mot kongen av Edom, men de kunne ikke.
Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn med sverd for å trenge frem helt til Edoms konge, men de lykkes ikke.
Da moabittenes konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd, for å bryte igjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
When the king of Moab saw that the battle was too fierce for him, he took seven hundred men with swords to break through to the king of Edom, but they could not.
Da Moabs konge så at kampen var tapt, tok han med seg syv hundre sverdmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
Og Moabs Konge saae, at Krigen var ham for stærk; da tog han syv hundrede Mænd til sig, som uddroge Sværd, for at bryde igjennem til Kongen af Edom, men de kunde ikke.
And when the king of Moab saw that the battle was too sore for him, he took with him seven hundred men that drew swords, to break through even unto the king of Edom: but they could not.
Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn, som dro sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
And when the king of Moab saw that the battle was too fierce for him, he took with him seven hundred men who drew swords to break through to the king of Edom; but they could not.
And when the king of Moab saw that the battle was too sore for him, he took with him seven hundred men that drew swords, to break through even unto the king of Edom: but they could not.
Da kongen av Moab så at krigen var for hard for ham, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd, for å bryte gjennom til kongen av Edom; men de kunne ikke.
Da Moabs konge så at krigen var for sterk for ham, tok han med seg syv hundre menn med dragne sverd for å bryte gjennom til edomittenes konge, men de klarte det ikke.
Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
Og da kongen av Moab så at kampen gikk mot ham, tok han med seg syv hundre menn bevæpnet med sverd med den hensikt å bryte gjennom til Arams konge, men de klarte det ikke.
But wha the kynge of ye Moabites sawe yt the battayll was to stroge for him, he toke to him seuen C. men, which drue ye swerde, to fall vpon the kynge of Edom: neuertheles they were not able.
And when the King of Moab saw that the battel was too sore for him, he tooke with him seuen hudreth men that drew the sword, to break through vnto the King of Edom: but they could not.
And when the king of Moab saw that the battaile was to sore for him, he toke with him seuen hundred men that drew ye sword, to haue gone through euen vnto the king of Edom: but they could not.
And when the king of Moab saw that the battle was too sore for him, he took with him seven hundred men that drew swords, to break through [even] unto the king of Edom: but they could not.
When the king of Moab saw that the battle was too severe for him, he took with him seven hundred men who drew sword, to break through to the king of Edom; but they could not.
And the king of Moab seeth that the battle has been too strong for him, and he taketh with him seven hundred men, drawing sword, to cleave through unto the king of Edom, and they have not been able,
And when the king of Moab saw that the battle was too sore for him, he took with him seven hundred men that drew sword, to break through unto the king of Edom; but they could not.
And when the king of Moab saw that the battle was too sore for him, he took with him seven hundred men that drew sword, to break through unto the king of Edom; but they could not.
And when the king of Moab saw that the fight was going against him, he took with him seven hundred men armed with swords, with the idea of forcing a way through to the king of Aram, but they were not able to do so.
When the king of Moab saw that the battle was too severe for him, he took with him seven hundred men who drew sword, to break through to the king of Edom; but they could not.
When the king of Moab realized he was losing the battle, he and 700 swordsmen tried to break through and attack the king of Edom, but they failed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.
19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»
20Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
23De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
29På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.
30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Så dro Israels konge, Juda-kongen og Edoms konge av sted. De gikk en omvei i sju dager, og det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen som var med dem.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
18Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
23Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne i Se’ir for å vie dem til bann og utrydde dem. Da de hadde gjort ende på innbyggerne i Se’ir, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
7De leide seg trettito tusen vogner og kongen av Ma'aka med folket hans. De kom og slo leir foran Medeba. Og ammonittene samlet seg fra byene sine og kom ut til kamp.
1Så vendte vi oss og dro opp mot Basan. Og, kongen i Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, til kamp ved Edre’i.
4Mesa, kongen av Moab, var saueoppdretter; han betalte til Israels konge hundre tusen lam og hundre tusen værer med ullen på.
5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
20Men han sa: Du får ikke gå! Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd.
21Edom, Moab og ammonittenes folk;
10Se nå: ammonittene, moabittene og Se’ir-fjellet—du lot ikke Israel gå inn i deres land da de kom fra Egypt; de bøyde av fra dem og utryddet dem ikke.
33De vendte seg så og dro opp veien mot Basan. Da kom Og, kongen i Basan, ut imot dem med hele sitt folk for å føre krig ved Edrei.
2Han slo Moab. Han lot dem ligge på bakken og målte dem med snor: to snorer for å drepe og en full snor for å la leve. Slik ble moabittene Davids tjenere og måtte bringe ham skatt.
13Men den troppen som Amasja hadde sendt tilbake og ikke lot gå med ham i krigen, gjorde innfall i byene i Juda, fra Samaria og helt til Bet-Horon. De felte tre tusen av dem og tok et stort bytte.
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
1Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk.
1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.
6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
26For Hesjbon var Sihons by, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.
9Da dro Joram over med sine ledere og hele vognhæren med seg. Om natten sto han opp og angrep edomittene som hadde omringet ham, og kommandantene for vognhæren.
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»