Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham alene fra dere, så drar jeg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Saken er ikke slik, men en mann fra Efraim-fjellet, Sjeba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Utlever bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes ned til deg over muren.
Ikke slik er saken. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, har reist hånden mot kong David. Gi ham til meg alene, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode skal kastes over muren til deg.'
Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er det ikke, men en mann fra Efraims fjell, ved navn Seba, Bikris sønn, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham til meg, så skal jeg forlate byen.» Kvinnen sa til Joab: «Hans hode skal kastes til deg over muren.»
Slik er det ikke. En mann fra Efraims fjell, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har reist sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Se, hans hode vil bli kastet til deg over muren.'
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
«Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
Slik er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.
Så er det ikke, men en mann fra Efraim-fjellet, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kong David. Gi ham alene til meg, så vil jeg trekke meg bort fra byen." Kvinnen sa til Joab: "Se, hans hode skal kastes til deg over muren."
That is not the case. A man named Sheba, son of Bichri, from the hill country of Ephraim, has raised his hand against King David. Hand him over, and I will withdraw from the city." The woman said to Joab, "His head will be thrown to you from the wall."
Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
Den Handel har sig ikke saaledes; men en Mand af Ephraims Bjerg, hvis Navn er Seba, Bichri Søn, haver opløftet sin Haand imod Kongen, imod David; giver (mig) ham alene, saa vil jeg drage fra Staden; og Qvinden sagde til Joab: See, hans Hoved skal kastes til dig over Muren.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Saken er slik: En mann fra fjellet Efraim som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen.» Kvinnen sa til Joab: «Se, hans hode skal kastes til deg over muren.»
The matter is not so; but a man from the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has raised his hand against the king, against David. Deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Det er ikke slik: men en mann fra Efraims høyland, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
Det er ikke slik; men en mann fra Efraims høyland, ved navn Seba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, mot David. Gi ham alene opp, så skal jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Hans hode skal bli kastet over muren til deg.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so, but a certayne man of mount Ephraim named Seba the sonne of Bichri, hath lifte vp him selfe agaynst kynge Dauid, delyuer him onely, and I wyl departe from the cite. The woman sayde vnto Ioab: Beholde, his heade shal be cast vnto the ouer the wall.
The matter is not so, but a man of mout Ephraim (Sheba ye sonne of Bichri by name) hath lift vp his had against ye King, euen against Dauid: deliuer vs him onely, and I will depart from the citie; the woman saide vnto Ioab, Beholde, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter is not so: But a man of mount Ephraim (Seba the sonne of Bichri by name) hath lyft vp his hand against the king, euen against Dauid: Delyuer vs him onely, & I wyll depart from the citie. And the woman said vnto Ioab: Behold, his head shalbe throwen to thee ouer the wall.
The matter [is] not so: but a man of mount Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, [even] against David: deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. The woman said to Joab, Behold, his head shall be thrown to you over the wall.
The matter `is' not so; for a man of the hill-country of Ephraim -- Sheba son of Bichri his name -- hath lifted up his hand against the king, against David; give ye up him by himself, and I go away from the city.' And the woman saith unto Joab, `Lo, his head is cast unto thee over the wall.'
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
The matter is not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, hath lifted up his hand against the king, even against David; deliver him only, and I will depart from the city. And the woman said unto Joab, Behold, his head shall be thrown to thee over the wall.
Not so: but a man of the hill-country of Ephraim, Sheba, son of Bichri, by name, has taken up arms against the king, against David: give up this man only, and I will go away from the town. And the woman said to Joab, His head will be dropped over the wall to you.
The matter is not so. But a man of the hill country of Ephraim, Sheba the son of Bichri by name, has lifted up his hand against the king, even against David. Deliver him only, and I will depart from the city." The woman said to Joab, "Behold, his head shall be thrown to you over the wall."
That’s not the way things are. There is a man from the hill country of Ephraim named Sheba son of Bicri. He has rebelled against King David. Give me just this one man, and I will leave the city.” The woman said to Joab,“This very minute his head will be thrown over the wall to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Kvinnen gikk da til hele folket med sin klokskap. De hogg av hodet til Sjeba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Han blåste i hornet, og da spredte de seg fra byen, hver mann til sine telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
23Joab hadde kommandoen over hele Israels hær. Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for keretittene og peletittene.
13Så snart han var fjernet fra veien, gikk alle videre og fulgte Joab for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
14Joab dro gjennom alle Israels stammer til Abel Bet-Maaka og hele Beri. Også de samlet seg og kom etter ham.
15De kom og beleiret ham i Abel Bet-Maaka. De kastet opp en voll mot byen, og den stod an mot yttermuren. Alt folket som var med Joab, arbeidet for å få muren til å falle.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere hit, så vil jeg tale med deg.
17Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
18Hun sa: I gamle dager pleide de å si: Spør i Abel! Så ble saken ordnet.
19Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
20Joab svarte: Langt ifra, langt ifra at jeg skulle sluke eller ødelegge!
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
7Joabs menn og keretittene og peletittene og alle heltene dro ut etter ham; de dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
1Der var det en lovløs mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjamitt. Han blåste i hornet og ropte: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel!
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
18Kongen svarte og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg det jeg spør deg om!» Kvinnen sa: «Tal, min herre konge!»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
7De kom inn der han lå på sengen i soverommet sitt; de slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. De tok hodet og gikk veien gjennom Jordandalen hele natten.
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
20og dersom kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
8Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
29Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt over tre hundre falne, og han fikk stort ry blant de tre.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»