2 Samuelsbok 3:29
Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på en stav, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.
Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.
La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har utflod eller spedalskhet, eller som lener seg på staven, faller for sverdet eller mangler brød.
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
«La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
La skylden for dette komme over Joabs hode og hele hans hus! Måtte det aldri mangle en som har utflod, spedalskhet, holder krykke, faller for sverd eller lider nød i Joabs familie!
May the guilt fall upon Joab and his entire family! May they always be afflicted with a discharge, skin disease, a need to rely on a crutch, death by the sword, or lack of bread.'
«Måtte blodet falle på Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har sår eller spedalskhet, som holder staven, som faller for sverdet, eller som mangler brød.»
Det skal blive paa Joabs Hoved og paa alt hans Faders Huus, og der skal ikke fattes af Joabs Huus den, som har Flod og er spedalsk, og som holder sig ved Stav, og som falder ved Sværdet og haver Mangel paa Brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
La blodet falle på Joabs hode og på hele hans fars hus. Måtte det aldri mangler i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
Måtte blodet hvile på Joabs hode og hele hans fars hus. Må de aldri mangle noen som har en flytende utflod eller spedalskhet, som holder en stav, faller for sverd eller mangler brød i Joabs hus.»
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»
Måtte dette komme over Joab og hele hans familie: blant Joabs slekt må det alltid være noen med sykdom eller spedalskhet, eller som gjør kvinners arbeid, eller som dør ved sverdet, eller som mangler mat.
but vpon the heade of Ioab fall it, and vpon all his fathers house, and in the house of Ioab there ceasse not one to haue a renninge yssue and a leprosy, and to go vpon a staffe, and fall thorow the swerde, and to haue scarnesse of bred.
Let the blood fall on the head of Ioab, and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without some that haue running issues, or leper, or that leaneth on a staffe, or that doeth fall on the sworde, or that lacketh bread.
Let the blood fall on the head of Ioab and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without one or other that hath running issues or leper, or that leaneth on a staffe, or that doth fall on the sword, or that lacketh bread.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
let it fall on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
it doth stay on the head of Joab, and on all the house of his father, and there is not cut off from the house of Joab one having an issue, and leprous, and laying hold on a staff, and falling by a sword, and lacking bread.'
let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.
let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.
May it come on the head of Joab and all his father's family: among the men of Joab's family may there ever be some who are diseased or lepers, or who do the work of women, or are put to the sword, or are wasted from need of food!
Let it fall on the head of Joab, and on all his father's house. Let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread."
May his blood whirl over the head of Joab and the entire house of his father! May the males of Joab’s house never cease to have someone with a running sore or a skin disease or one who works at the spindle or one who falls by the sword or one who lacks food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
33Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommers hode til evig tid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, falt over ham og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt over tre hundre falne, og han fikk stort ry blant de tre.
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
20Joab svarte: Langt ifra, langt ifra at jeg skulle sluke eller ødelegge!
21Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
3Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre som han felte, og han hadde et navn blant de tre.
25Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
6Men Levi og Benjamin tok han ikke med blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»
11Velsign, Herre, hans kraft, ta vel imot gjerningen av hans hender! Knus lendene på dem som reiser seg mot ham, og dem som hater ham, så de ikke reiser seg mer.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
36Da skal hver og en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødleiv og si: «Ta meg, vær så snill, inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner. Da han samlet hele folket, viste det seg at det blant Davids tjenere manglet nitten mann og Asael.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
23Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.