2 Samuelsbok 11:25
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bedrøve deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Gjør angrepet mot byen enda sterkere og riv den ned. Oppmuntre ham slik.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hetitten, til meg. Joab sendte da Uria til David.
7Uria kom til David, og David spurte hvordan det sto til med Joab, med folket og med krigen.
8Så sa David til Uria: Gå hjem til huset ditt og vask føttene dine! Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem.
10Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
11Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Uria ble da i Jerusalem den dagen og dagen etter.
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
17Da gjorde mennene i byen et utfall og angrep Joab. Noen av folkene, av Davids tjenere, falt, og også Uria, hetitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte David om alt som hadde hendt i striden.
19Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,
20og dersom kongens vrede flammer opp og han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss; de kom ut mot oss ute på marken, men vi drev dem tilbake helt til portinngangen.
24Da skjøt bueskytterne fra muren på tjenerne dine, og noen av kongens tjenere døde. Også din tjener Uria, hetitten, er død.
26Da Urias kone hørte at Uria, mannen hennes, var død, holdt hun sørgehøytid over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
6David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
3Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
12Vær modige! La oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
1Da året hadde snudd, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab ut med sine menn og hele Israel. De herjet ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
13Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
3Joab sa til kongen: Må Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som det er, og måtte min herre kongen få se det med egne øyne! Men hvorfor har min herre kongen lyst til dette?
21Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
15Deretter gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og det ble sagt: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria, hetitten?
27Joab sendte budbringere til David og sa: Jeg har kjempet mot Rabba, og jeg har også tatt vannbyen.
28Så kom nå og samle resten av folket, slå leir mot byen og innta den, ellers kan jeg komme til å innta byen, og mitt navn blir knyttet til den.