2 Samuelsbok 2:14
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og bryte for øynene våre.» Joab sa: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og bryte for øynene våre.» Joab sa: «La dem reise seg.»
Da sa Abner til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe for våre øyne.» Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene stå frem og kjempe foran oss. Joab sa: La dem stå frem.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene komme fram og kjempe for oss.» Joab svarte: «La dem komme fram!»
Og Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss.» Og Joab sa: «La dem reise seg.»
Og Abner sa til Joab: La nå de unge menn reise seg og leke for oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme fram og duellere foran oss. Joab svarte: La dem komme fram.
Abner sa til Joab: La våre unge menn komme frem og kjempe for oss! Joab svarte: La dem komme!
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge menn reise seg og spille for oss.» Og Joab svarte: «La dem reise seg.»
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss. Joab sa: La dem reise seg.
Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss!» Joab svarte: «La dem gjøre det!»
Then Abner said to Joab, 'Let the young men come forward and compete before us.' And Joab said, 'Let them come forward.'
Abner sa til Joab: 'La de unge mennene stå opp og kjempe for oss.' Joab svarte: 'La dem stå opp.'
Og Abner sagde til Joab: Kjære, lad de unge Karle gjøre sig rede og lege for vort Ansigt; og Joab sagde: Lad dem gjøre sig rede.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge menn nå reise seg og kappes foran oss. Og Joab sa: La dem reise seg.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise and compete before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner sa til Joab: La de unge mennene reise seg og kjempe for oss. Joab svarte: La dem reise seg.
Og Abner sa til Joab: 'La de unge mennene reise seg, jeg ber deg, og la dem leke foran oss.' Og Joab sa: 'La dem reise seg.'
Abner sa til Joab: La de unge mennene stå opp og kjempe foran oss. Og Joab sa: La dem stå opp.
Abner sa til Joab: La de unge mennene komme frem og vise sin styrke for oss. Og Joab sa: La dem gjøre det.
And Abner sayde vnto Ioab: Let the yonge me get them vp, and playe before vs. Ioab sayde: Let them aryse.
Then Abner saide to Ioab, Let the yong men nowe arise, and play before vs; Ioab said, Let them arise.
And Abner sayde to Ioab: Let the young men nowe aryse, and play before vs. And Ioab sayde: Let them aryse.
And Abner said to Joab, Let the young men now arise, and play before us. And Joab said, Let them arise.
Abner said to Joab, Please let the young men arise and play before us. Joab said, Let them arise.
And Abner saith unto Joab, `Let the youths rise, I pray thee, and they play before us;' and Joab saith, `Let them rise.'
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men, I pray thee, arise and play before us. And Joab said, Let them arise.
And Abner said to Joab, Let the young men give a test of their strength before us. And Joab said, Let them do so.
Abner said to Joab, "Please let the young men arise and play before us!" Joab said, "Let them arise!"
Abner said to Joab,“Let the soldiers get up and fight before us.” Joab said,“So be it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Isj-Bosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
13Joab, sønn av Seruja, og Davids tjenere dro også ut. De møtte dem ved dammen i Gibeon, og de satte seg, de ene på den ene siden av dammen og de andre på den andre siden.
15Så reiste de seg og trådte fram, tolv for Benjamin og for Isj-Bosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
25Benjamin samlet seg bak Abner i én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.
26Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
27Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
29Abner og hans menn gikk gjennom Arabaen hele den natten, de krysset Jordan, dro gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner. Da han samlet hele folket, viste det seg at det blant Davids tjenere manglet nitten mann og Asael.
31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.
20Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller til venstre, grip deg en av de unge mennene og ta våpnene hans!» Men Asael ville ikke vike fra ham.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
19Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.
20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
8Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
13Vær sterke, ja, la oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer! Så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
12Vær modige! La oss vise oss sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Så må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
13Joab rykket fram med folket som var med ham, til kamp mot arameerne; da flyktet de for ham.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og gikk inn i byen. Joab vendte tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
10Da Joab så at angrepet kom både foran og bak, valgte han ut de beste fra hele Israel og stilte dem opp mot arameerne.
11Resten av folket overlot han i hendene på Abisjai, broren hans, og de stilte seg opp mot ammonittene.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
10Resten av folket overlot han i hendene til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
8Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa dem i møte. Joab var spent med sin drakt, og om beltet han bar, hang et sverd, festet ved hoftene i sliren; mens han gikk fram, gled det ut og falt.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.