2 Samuelsbok 3:32

Norsk lingvistic Aug 2025

De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet stemmen og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 24:17 : 17 Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke hjertet ditt juble når han snubler,
  • Job 31:28 : 28 også det ville være en straffbar synd, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
  • Luk 19:41-42 : 41 Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Hadde du bare, du også, på denne dagen forstått det som tjener til din fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.
  • 2 Sam 1:12 : 12 De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.

    31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 85%

    33Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?

    34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.

  • 79%

    1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 77%

    36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.

    37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.

    38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?

  • 76%

    36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.

  • 4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.

  • 74%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.

  • 73%

    26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.

    27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.

    28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.

  • 14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.

  • 72%

    31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.

    32De bar bort Asael og begravde ham i farens grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og det lysnet for dem i Hebron.

  • 30Han la liket i sin grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: Ve, min bror!

  • 1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.

  • 4Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt.

  • 30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.

  • 71%

    21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.

    22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.

    23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.

    24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?

  • 71%

    16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.

    17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.

  • 71%

    4Mennene i Juda kom, og der salvet de David til konge over Juda. De fortalte David: «Det er mennene i Jabesj i Gilead som har begravd Saul.»

    5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»

  • 23Hele landet gråt høyt mens alt folket dro forbi. Kongen gikk over Kidronbekken, og alt folket tok veien mot ørkenen.

  • 9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,

  • 19Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.

  • 39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.

  • 31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.

  • 31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.

  • 25Benjamin samlet seg bak Abner i én tropp og tok opp stilling på toppen av en høyde.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.

  • 12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.

  • 18De begravde ham, og hele Israel holdt likklage over ham, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sin tjener profeten Ahia.

  • 2Sara døde i Kirjat-Arba – det er Hebron – i landet Kanaan. Abraham kom for å holde sørgehøytid over Sara og gråte over henne.

  • 37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.