Jona 1:7
Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som rammer oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
And they said to one another, "Come, let us cast lots to find out who is responsible for this calamity that has come upon us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sagde, den Ene til den Anden: Kommer, og lader os kaste Lod, at vi kunne fornemme, for hvis Skyld dette Onde er over os; og de kastede Lod, og Lodden faldt paa Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon ah.
Så sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
And they sayde one to a nother come and lett vs cast lottes to know for whose cause we are thus troublede. And they cast lottes. And ye lott fell vppon Ionas.
And they sayde one to another: come, let vs cast lottes: that we maye knowe, for whose cause we are thus troubled. And so they cast lottes, and the lot fell vpon Ionas.
And they saide euery one to his fellowe, Come, and let vs cast lottes, that we may know, for whose cause this euill is vpon vs. So they cast lottes, and the lot fell vpon Ionah.
And they saide euery one to his felow, Come, let vs cast lottes: that we may know for whose cause this euil is on vs. And they cast lottes: and the lotte fel on Ionas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil [is] upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
And they say each unto his neighbour, `Come, and we cast lots, and we know on whose account this evil `is' on us.' And they cast lots, and the lot falleth on Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said to one another, Come, let us put this to the decision of chance and see on whose account this evil has come on us. So they did so, and Jonah was seen to be the man.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know who is responsible for this evil that is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
The sailors said to one another,“Come on, let’s cast lots to find out whose fault it is that this disaster has overtaken us.” So they cast lots, and Jonah was singled out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?
10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:
2Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.
3Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.
4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.
5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.
14"Kast lodd med oss; en felles pung skal vi alle ha."
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
8De kastet lodd om tjenesten, like for den minste som for den største, den kyndige sammen med lærlingen.
26Så kastet de lodd, og loddet falt på Mattias; og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.
13De kastet lodd, både små og store, familie for familie, port for port.
14Loddet for øst falt på Sjelemja. For Sakarja, hans sønn, en rådgiver med innsikt, kastet de også lodd, og hans lodd kom ut mot nord.
1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
4Da sa Herren: Har du grunn til å være sint?
5Jona gikk ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen under den for å se hva som ville hende med byen.
1Dette var svært ille i Jonas øyne, og han ble sint.
2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.
35Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd, for at det ordet skulle bli oppfylt som var talt ved profeten: 'De delte mine klær mellom seg, og om kappen min kastet de lodd.'
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
8Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: «Om førti dager skal Nineve bli ødelagt!»
5Da trodde folket i Nineve på Gud. De lyste ut en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.
18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.
24Og de korsfestet ham. De delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvem som skulle få hva.
18Loddet gjør ende på strid og skiller mellom de mektige.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.
41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.
18Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer, de ser på meg.
29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.
6Skriv så opp landet i sju deler og kom hit til meg. Her vil jeg kaste lodd for dere for Herrens ansikt, vår Gud.
24De sa derfor til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den. Slik skulle Skriften bli oppfylt: De delte klærne mine mellom seg, og om kappen min kastet de lodd. Dette gjorde soldatene.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang:
34Men Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Så delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
33Loddet blir kastet i kappefolden, men avgjørelsen kommer fra Herren.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.