Jona 1:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Skipsføreren gikk til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil se til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hva er det med deg at du sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går til grunne.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da kom skipperen til ham og sa: Hva er det med deg, du som sover? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Skipets styrmann kom til ham og sa: Hva gjør du, sovende? Stå opp, påkall din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går under.

  • Norsk King James

    Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Kapteinen kom ned til ham og sa til ham: Hvordan kan du sove så tungt? Stå opp, rop til din gud! Kanskje din gud vil huske på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Kapteinen gikk bort til ham og sa: "Hvordan kan du ligge her og sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil ta hensyn til oss, så vi ikke går under."

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Styrmannen gikk bort til ham og sa: «Hva mener du, du som sover? Rekk deg opp og påkall din Gud, om det lar seg gjøre at han vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Kapteinen kom til ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The captain came to him and said, "What are you doing, sound asleep? Get up, call on your god! Perhaps your god will consider us, so that we will not perish."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Kapteinen kom til ham og sa: 'Hvordan kan du sove? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje vil Gud bry seg om oss, så vi ikke går under.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men Styrmanden gik til ham og sagde til ham: Hvi sover du saa hart? staa op, kald paa din Gud, maaskee Gud vilde tænke mildelig paa os, at vi ikke forgaae.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • KJV 1769 norsk

    Skipsføreren kom ned til ham og ropte: «Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss så vi ikke går under.»

  • KJV1611 – Modern English

    So the shipmaster came to him, and said to him, What do you mean, O sleeper? arise, call upon your God, perhaps that God will consider us, that we do not perish.

  • King James Version 1611 (Original)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Skipets kaptein kom til ham og sa: "Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din gud! Kanskje guden vil huske på oss, så vi ikke går under."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Kapteinen nærmet seg ham og sa: «Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.»

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Skipets kaptein kom til ham og sa, Hvordan kan du sove? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje din Gud vil tenke på oss, så vi ikke går under.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • King James Version with Strong's Numbers

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And ye master of the sheppe came to him and sayd vn to hi why slomberest thou? vpp and call vn to thy god that God maye thinke on vs that we perish not.

  • Coverdale Bible (1535)

    So the master of the shippe came to him and sayde vnto him: why slomberest thou? Vp, call vpon thy God: yf God (happly) wil thynke vpon vs, that we peryshe not.

  • Geneva Bible (1560)

    So the shipmaster came to him, and saide vnto him, What meanest thou, O sleeper? Arise, call vpon thy God, if so be that God wil thinke vpon vs, that we perish not.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the shippe maister came to him, and saide: What meanest thou sleeper? Up, and call vpon thy God, if so be that God wyl shine vnto vs, that we perishe not.

  • Authorized King James Version (1611)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Webster's Bible (1833)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your gods! Maybe the gods will notice us, so that we won't perish."

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the chief of the company draweth near to him, and saith to him, `What -- to thee, O sleeper? rise, call unto thy God, it may be God doth bethink himself of us, and we do not perish.'

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • American Standard Version (1901)

    So the shipmaster came to him, and said unto him, What meanest thou, O sleeper? arise, call upon thy God, if so be that God will think upon us, that we perish not.

  • Bible in Basic English (1941)

    And the ship's captain came to him and said to him, What are you doing sleeping? Up! say a prayer to your God, if by chance God will give a thought to us, so that we may not come to destruction.

  • World English Bible (2000)

    So the shipmaster came to him, and said to him, "What do you mean, sleeper? Arise, call on your God! Maybe your God will notice us, so that we won't perish."

  • NET Bible® (New English Translation)

    The ship’s captain approached him and said,“What are you doing asleep? Get up! Cry out to your god! Perhaps your god might take notice of us so that we might not die!”

Henviste vers

  • Jona 3:9 : 9 Hvem vet? Kanskje vil Gud vende om og angre, og vende seg fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
  • Amos 5:15 : 15 Hat det onde og elsk det gode; la retten få råde i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef.
  • 2 Sam 12:22 : 22 Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg! Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er i strid med loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
  • Sal 78:34 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig.
  • Sal 107:6 : 6 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
  • Sal 107:12-13 : 12 Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem. 13 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
  • Sal 107:18-20 : 18 All mat vakte avsky hos dem; de nådde dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og han reddet dem fra graven.
  • Sal 107:28-29 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.
  • Jes 3:15 : 15 Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet til de fattige? sier Herren, Allhærs Gud.
  • Jer 2:27-28 : 27 De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!» 28 Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå fram – om de kan frelse deg i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er dine guder, Juda.
  • Esek 18:2 : 2 Hva er det med dere at dere bruker dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og tennene til barna blir dårlige»?
  • Joel 2:11 : 11 Herren lar sin røst lyde foran sin hær. For hans leir er meget stor, den som fullbyrder hans ord, er mektig. Ja, Herrens dag er stor og svært skremmende – hvem kan holde den ut?
  • Mark 4:37-41 : 37 Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38 Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under? 39 Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille. 40 Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro? 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
  • Apg 21:13 : 13 Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
  • Rom 13:11 : 11 Og dette, da dere vet hvilken tid det er: at timen er inne til å våkne opp av søvnen. For frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.
  • Ef 5:14 : 14 Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:1-5
    5 vers
    89%

    1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai:

    2Stå opp, gå til den store byen Ninive og rop ut mot den! For ondskapen deres er kommet opp for mitt ansikt.

    3Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Jona 1:7-16
    10 vers
    80%

    7Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?

    9Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    75%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    73%

    1Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter.

    2Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.

  • Jona 4:8-10
    3 vers
    72%

    8Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.

    9Da sa Gud til Jona: Har du grunn til å være sint for ricinusplanten? Han svarte: Ja, jeg har grunn til å være sint, like til døden.

    10Da sa Herren: Du synes synd på ricinusplanten, som du ikke har arbeidet for og ikke har fått til å vokse, som ble til på én natt og gikk til grunne på én natt.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    72%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1Dette var svært ille i Jonas øyne, og han ble sint.

    2Han ba til Herren og sa: Å, Herre! Var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du angrer ulykken.

  • Jona 2:10
    70%

    10Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    70%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • Apg 27:26-27
    2 vers
    69%

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Apg 27:39
    69%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

  • Jona 3:1-2
    2 vers
    69%

    1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang:

    2Stå opp, gå til Nineve, den store byen, og rop ut over den det budskapet jeg taler til deg.

  • Apg 27:17-20
    4 vers
    68%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

  • Apg 27:41
    68%

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Luk 22:46
    68%

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • Sal 44:23
    68%

    23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt.

  • Apg 27:10
    68%

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

  • Matt 14:30
    67%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • Jona 3:4
    67%

    4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: «Om førti dager skal Nineve bli ødelagt!»

  • Jona 4:4
    67%

    4Da sa Herren: Har du grunn til å være sint?