Apostlenes gjerninger 27:10

Norsk lingvistic Aug 2025

og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:16-25 : 16 Josef svarte farao: Det står ikke til meg; Gud skal gi farao et svar som er godt for ham. 17 Da sa farao til Josef: I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen, 18 og se, fra Nilen kom det opp sju kyr, fete av kjøtt og vakre av skikkelse; de beitet i sivet. 19 Etter dem kom det opp sju andre kyr, tynne og svært stygge av utseende og magre av kjøtt. Så stygge har jeg aldri sett i hele landet Egypt. 20 De magre og stygge kyrne åt opp de sju første, de fete kyrne. 21 Men da de hadde slukt dem, var det ikke å merke at de hadde slukt dem; de var like stygge som før. Så våknet jeg. 22 Så så jeg i drømmen min: Se, sju aks kom opp på ett strå, fulle og gode. 23 Og se, sju aks, visne, tynne og svidd av østvinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte det til magikerne, men ingen kunne forklare det for meg. 25 Da sa Josef til farao: Faraos drøm er én og samme; Gud har kunngjort for farao det han vil gjøre.
  • 1 Mos 41:38-39 : 38 Farao sa til tjenerne sine: Kan vi finne en mann som denne, en som Guds ånd er i? 39 Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg få vite alt dette, finnes det ingen så forstandig og vis som du.
  • 2 Kong 6:9-9 : 9 Men Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å dra forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold. 10 Da sendte Israels konge folk til stedet som Guds mann hadde nevnt. Han advarte ham, og kongen var på vakt der – ikke bare én gang, men flere ganger.
  • Sal 25:14 : 14 Herren er fortrolig med dem som frykter ham, sin pakt lar han dem kjenne.
  • Dan 2:30 : 30 Men denne hemmeligheten er ikke blitt åpenbart for meg fordi jeg har større visdom enn andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå hjertets tanker.
  • Amos 3:7 : 7 For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.
  • Apg 27:20-26 : 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute. 21 Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Vi må likevel strande på en øy.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
  • Apg 27:41-44 : 41 Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land, 44 og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

    23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

    5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

  • Apg 14:15
    69%

    15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Apg 21:13
    68%

    13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.

    2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.

  • Apg 20:38
    68%

    38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»