2 Samuelsbok 1:24
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med andre herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
20Fortell det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Asjkelon, så ikke filisternes døtre gleder seg, så ikke de uomskårnes døtre jubler.
21Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen og de som var på den andre siden av Jordan, så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og slo seg ned der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboa-fjellet.
9De skar hodet av ham og tok av ham våpnene. Så sendte de bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i gudhusene og for folket.
10Våpnene hans la de i Astartes hus, og kroppen hans hengte de opp på muren i Bet-Sjean.
11Da hørte innbyggerne i Jabesj i Gilead hva filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da brøt alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
7Da alle israelittene som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
9De strippet ham og tok hodet hans og våpnene hans. De sendte bud rundt omkring i filisternes land for å bringe budskapet til avgudene deres og til folket.
11Alle i Jabesj i Gilead fikk høre alt det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og bar dem til Jabesj. De begravde beina deres under terebinten i Jabesj og fastet i sju dager.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
4Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt.
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, gikk kvinnene ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, med glede og med triangler.
7Kvinnene sang mens de danset og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.
1Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster.
9Myrra og aloer, kassia, dufter av alle dine klær; fra elfenbenspalasser fryder de deg.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid for ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
13Tyrus’ datter kommer med gave; de rike i folket søker din gunst.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
4Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.