1 Samuelsbok 10:27

Norsk lingvistic Aug 2025

Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 13:13 : 13 Dersom du hører i en av byene dine som Herren din Gud gir deg å bo i, at
  • 1 Kong 10:25 : 25 Hver og en kom med sin gave: sølvkar og gullkar, klær, våpen og krydder, hester og muldyr, år etter år.
  • 2 Krøn 17:5 : 5 Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda gav Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
  • 1 Sam 2:12 : 12 Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.
  • 1 Sam 11:12 : 12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
  • 2 Sam 8:2 : 2 Han slo Moab. Han lot dem ligge på bakken og målte dem med snor: to snorer for å drepe og en full snor for å la leve. Slik ble moabittene Davids tjenere og måtte bringe ham skatt.
  • 2 Sam 20:1 : 1 Der var det en lovløs mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjamitt. Han blåste i hornet og ropte: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel!
  • 2 Krøn 13:7 : 7 Rundt ham samlet det seg uverdige, lovløse menn, og de gjorde seg sterke mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og uerfaren og klarte ikke å stå dem imot.
  • Sal 38:13 : 13 De som står meg etter livet, legger snarer; de som søker min ulykke, taler ødeleggelse. Hele dagen planlegger de svik.
  • Sal 72:10 : 10 Kongene fra Tarsis og de fjerne kyster skal bringe gaver; kongene fra Saba og Seba skal komme med skatt.
  • Jes 36:21 : 21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
  • Matt 2:11 : 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet sammen med Maria, hans mor; og de falt ned og hyllet ham. Så åpnet de skattkistene sine og bar fram gaver til ham: gull, røkelse og myrra.
  • Matt 27:12-14 : 12 Men mens han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han ingenting. 13 Da sa Pilatus til ham: 'Hører du ikke alt det de vitner mot deg?' 14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen ble svært forundret.
  • Apg 7:35 : 35 Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
  • Apg 7:51-52 : 51 Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere. 52 Hvem av profetene har ikke deres fedre forfulgt? De drepte dem som forutsa den Rettferdiges komme, han som dere nå har forrådt og myrdet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Så tenk nå ut og se hva du vil gjøre, for ulykken er bestemt over vår herre og over hele hans hus. Han er en fordervet mann; det er ingen som kan snakke til ham.

  • 73%

    22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»

    23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.

  • 7Da sa Saul til tjeneren sin: «Se, om vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er slutt i sekkene våre, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?»

  • 70%

    9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.

    10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.

    11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?

    12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.

  • 14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 69%

    11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, si det, jeg ber deg, til din tjener. Herren svarte: Han kommer ned.

    12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.

    13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.

  • 1Der var det en lovløs mann som het Sjeba, sønn av Bikri, en benjamitt. Han blåste i hornet og ropte: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til teltene sine, Israel!

  • 69%

    4Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?»

    5De sa til kongen: «Den mannen som ville utrydde oss og tenkte å gjøre ende på oss, så vi ikke skulle ha noen plass i hele Israels område –»

    6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»

  • 7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 69%

    3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.

    4Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt.

    5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

  • 12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke.»

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»

  • 10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.

  • 22De spurte Herren igjen: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.

  • 39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 21Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min familie den ringeste av alle Benjamins familier? Hvorfor har du da talt til meg på denne måten?»

  • 7Da sa Saul til tjenerne som stod rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkre og vingårder? Vil han gjøre dere til tusenførere og hundreførere?

  • 68%

    30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket gav ham det samme svaret som før.

    31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.

  • 19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 25«La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.»

  • 22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.

  • 67%

    26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»

    27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»

  • 7Rundt ham samlet det seg uverdige, lovløse menn, og de gjorde seg sterke mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og uerfaren og klarte ikke å stå dem imot.

  • 11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.

  • 25Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»

  • 4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!

  • 14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?

  • 8Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»

  • 12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.