Dommernes bok 18:25
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
Da sa Danittene til ham: La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan hissige menn falle over deg, og du mister livet, både du og din husstand.
Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
Og Dans barn sa til ham: La ikke din stemme bli hørt blant oss, for at ikke menn med bittert sinn faller over deg, og du mister ditt eget liv og dine husfolks liv.
Dans barn sa til ham: 'Pass på at du ikke hever stemmen blant oss, ellers kan vrede menn falle over deg, og du mister livet, og livet til din husstand.'
Danittenes barn svarte ham: 'La ikke din stemme bli hørt blant oss, ellers kan voldsomme menn angripe deg, og du mister ditt liv og dine husholdningers liv.'
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Da sa Dans menn til ham: Ikke la din røst høres mer hos oss, ellers kan bitre menn falle over dere, og du kan miste ditt liv og ditt folks liv.
Dans sønner svarte ham: 'La være å la din stemme høres hos oss, ellers kan noen menn i bitterhet overfalle deg, og ta livet av deg og ditt hus.'
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Danittens etterkommere sa til ham: «La ikke din stemme høres blant oss, for da kan sinte menn storme inn og ta livet ditt sammen med alle i ditt hus.»
Og Dans barn sa til ham: La ikke din røst bli hørt blant oss, ellers kan noen sinte menn kaste seg over deg, og du mister livet, sammen med dine husholdninger.
Men Dans menn sa til ham: «La ikke stemmen din høres blant oss, ellers kan noen vrede menn angripe deg, og du setter både ditt eget og dine familiemedlemmers liv i fare.»
The Danites said to him, 'Don’t raise your voice with us, or some bitter-tempered men might attack you, and you and your family could lose your lives.'
Dans barn sa til ham: La ikke din røst høres blant oss, ellers kommer kanskje noen menn i sinnet til å angripe deg, og du vil miste livet og dine husholdninger.
Da sagde Dans Børn til ham: Lad din Røst ikke høres hos os, at Mænd, som ere bittre i Sindet, ikke skulle falde an paa eder, og du skulde forspilde dit Liv og dit Folks Liv.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, ellers kan det hende at noen rasende menn angriper deg, og du mister livet, sammen med ditt hus.
And the children of Dan said to him, Do not let your voice be heard among us, lest angry men fall upon you and you lose your life, with the lives of your household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
Dans barn sa til ham: "La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ikke sinte menn skal falle over deg og du mister livet ditt, med livet til ditt husfolk."
Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
Danittene sa til ham: La ikke din stemme høres blant oss, ellers kan sinte menn falle over deg, og du taper livet, både du og din husstand.
Da sa danittene til ham: Si ikke mer, ellers kan bitre menn angripe deg og koste deg livet og livet til dine folk.
But the childre of Dan saide vnto him: Let not thy voyce be herde amoge vs, that some wrothfull me thrust not at the, and so yi soule and the soule of yi house be destroyed.
And the children of Dan sayde vnto him, Let not thy voyce be heard among vs, least angrie fellowes runne vpon thee, and thou lose thy life with the liues of thine housholde.
And the children of Dan said vnto him: Let not thy voyce be hearde among vs, lest angrye felowes runne vpon thee, & thou lose thy lyfe, with the lyues of all thyne housholde.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows run upon thee, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
And the sons of Dan say unto him, `Let not thy voice be heard with us, lest men bitter in soul fall upon you, and thou hast gathered thy life, and the life of thy household;'
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said unto him, Let not thy voice be heard among us, lest angry fellows fall upon you, and thou lose thy life, with the lives of thy household.
And the children of Dan said to him, Say no more, or men of bitter spirit may make an attack on you, causing loss of your life and the lives of your people.
The children of Dan said to him, "Don't let your voice be heard among us, lest angry fellows fall on you, and you lose your life, with the lives of your household."
The Danites said to him,“Don’t say another word to us, or some very angry men will attack you, and you and your family will die.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Så gikk Dans sønner sin vei. Da Mika så at de var sterkere enn ham, snudde han og dro hjem igjen.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Lajisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverd og brente byen.
28Det var ingen som berget dem, for de lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen som hører til Bet-Rehob. De bygde opp byen på nytt og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, han som var født av Israel. Men tidligere het byen Lajisj.
30Dans sønner satte opp det utskårne bildet. Jonatan, sønn av Gersjom, sønn av Manasse, han og hans sønner var prester for Dans stamme helt til den dagen landet ble ført i eksil.
21De snudde og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
22Da de var kommet et stykke bort fra Mikas hus, ble mennene i husene ved Mikas hus ropt sammen, og de nådde Dans sønner igjen.
23De ropte etter Dans sønner. Da snudde disse seg og sa til Mika: «Hva er det med deg siden du har ropt folk sammen?»
24Han svarte: «Guden min, som jeg har laget, har dere tatt, og dessuten presten. Så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: ‘Hva er det med deg?’»
1I de dagene var det ingen konge i Israel. I de samme dagene søkte Dans stamme seg et landområde å bo i, for til den dagen hadde det ikke blitt tildelt dem noen arvelodd blant Israels stammer.
2Da sendte Dans sønner fra slekten sin fem menn, dyktige krigere fra Sora og Esjtaol, for å speide ut landet og undersøke det. De sa til dem: «Gå av sted og undersøk landet!» De kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, og tok inn der for natten.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: «Hvem har brakt deg hit? Hva er det du gjør på dette stedet, og hva har du her?»
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
15De svingte dit inn og kom til huset hos den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det sto til.
16Imens sto de seks hundre mennene fra Dan, væpnet med sine krigsvåpen, ved porten.
17De fem mennene som hadde vært og speidet landet, gikk opp og kom inn der; de tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, mens presten sto ved porten sammen med de seks hundre mennene som var væpnet til krig.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?»
19De sa til ham: «Ti stille! Legg hånden over munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?»
34Amorittene trengte Dans stamme opp i fjellandet; de lot dem ikke få komme ned i dalen.
47Men Dans barns område glapp fra dem. Da dro Dans barn opp og kjempet mot Lesjem; de inntok den, slo den med sverdets egg, tok den i eie og bosatte seg der. De kalte Lesjem for Dan, etter navnet til sin stamfar Dan.
48Dette er arvelodden til Dans stamme, etter deres slekter, disse byene med tilhørende landsbyer.
10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»
11Så brøt seks hundre mann av Dans slekt opp fra Sora og Esjtaol, væpnet til krig.
7De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
14De som sverger ved Samarias skyld og sier: «Så sant din gud lever, Dan!» og: «Så sant veien til Beersjeba lever!», de skal falle og aldri reise seg mer.
38Dans sønner: deres slektsopptegnelser etter sine familier, etter sine fedres hus, i navneliste, fra tjue år og oppover, alle som kunne gjøre krigstjeneste.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
27Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
15For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
16Dan skal dømme sitt folk, som en av Israels stammer.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
30Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant dem som bor i landet, kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig; de vil samle seg mot meg og slå meg i hjel, og jeg og huset mitt blir utryddet.»
16Fra Dan høres snøftingen av hans hester; ved lyden av vrinskingen fra hans sterke hingster skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som fyller det, byen og dem som bor der.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
22La skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
18ellers ser Herren det og synes ille om det og vender sin vrede bort fra ham.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot, de som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers dør du for vår hånd!
11Du skal steine ham til døde, for han forsøkte å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
12Hele Israel skal høre og frykte, og de skal ikke lenger gjøre noe slikt ondt hos deg.
40Det sjuende loddet falt på Dans stamme, etter deres slekter.