De fem mennene dro av sted og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde trygt etter sidonernes skikk, rolige og uten bekymring. Det var ingen som krenket dem eller hersket over dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laisj. De så folket som bodde der: de levde sorgløst, etter sidonernes vis, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne ydmyke dem i noe; de var langt borte fra sidonerne og hadde ikke handel med noe folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
Da drog de fem mennene av sted og kom til Laisj og så folket som var der, hvordan de bodde trygt, på sidoniernes vis, stille og trygge. Og det var ingen hersker i landet som skammet dem i noe. De var langt fra sidonierne og hadde ikke noe å gjøre med noe menneske.
Så dro de fem mennene videre til byen Laish. De så at folket som bodde der, levde trygt, som sidonierne, i fred og tillit. Det var ingen som kunne skade dem i landet, og de hadde ikke arvinger til nød. De var langt fra sidonierne og hadde ingen forbindelser med andre folk.
De fem mennene dro videre og kom til Laish. De så folket som bodde der i trygghet, som sidonere, fredelige og trygge; det var ingen hersker i landet som kunne sette dem til skamme for noe. De bodde langt fra sidonere og hadde ikke noen saker med andre folk.
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
De fem mennene dro og kom til Lais, og de så et folk som levde trygt, stille og i fred, som sidonerne. Det var ingen som truet dem, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med andre mennesker.
Så dro de fem mennene av sted og kom til Laish. De så at folket der levde trygt, slik sidonerne gjorde, fredelig og trygt. Det manglet ikke noe i landet, og de var langt fra sidonerne og hadde ingen sak med andre mennesker.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish, hvor de så at folket levde ubekymret, på samme måte som zidonerne – fredelig og trygt, uten noen myndighet til å irettesette dem, og de holdt seg langt unna Zidon.
Så dro de fem menn og kom til Laish. Der så de folket som bodde der, hvordan de levde bekymringsløst, etter sidoniernes skikker, rolige og trygge. Det var ingen hersker i landet som kunne skamme dem, og de var langt borte fra sidonierne og hadde ingen handel med noen andre.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. Der så de folket som bodde trygt, etter sidonernes skikk, stille og trygge. Det var ingen som hersket over dem eller krenket dem i landet. De var langt borte fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
The five men left and came to Laish. They saw that the people there were living in security, like the Sidonians—peaceful and unsuspecting. No one in the land was oppressing them or causing harm. They lived far from the Sidonians and had no relationship with any other people.
Så dro de fem mennene videre og kom til Laish. De så folket som bodde der, leve trygt, som sidonerne, stille og trygge. Det var ingen som kunne krenke dem i landet, som kunne ta fra dem noen ting. De var langt fra sidonerne og hadde ingen handel med mennesker.
Da gik de fem Mænd og kom til Lais; og de saae, at det Folk, som der var midt udi, boede tryggeligen, de vare rolige og trygge efter de Zidoniers Viis, og der var Ingen, som lastede nogen Ting i Landet, som havde Magt til at styre dem; og de vare langt fra de Zidonier og havde ingen Handel med (noget) Menneske.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene videre og kom til La'isj og så folkene der, hvordan de levde trygt, på samme måte som sidonerne, rolige og trygge. Det var ingen myndighetsperson i landet som kunne gjøre dem skam, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen handel med noen.
Then the five men departed and came to Laish, and saw the people that were there, how they dwelt securely like the Zidonians, quiet and secure, and there was no magistrate in the land to put them to shame in anything, and they were far from the Zidonians and had no business with anyone.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Så dro de fem mennene, og kom til Laïs, og så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, slik sidonierne gjorde, stille og sikre. For det var ingen i landet som hadde makt til å gjøre dem noen skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen omgang med andre.
Da dro de fem mennene til Laish, og de så folket som bodde der trygt, som sidonerne, rolige og selvsikre; ingen forsøkte å skade dem, og de bodde langt fra sidonerne og hadde ingen forbindelse med noen andre.
Da dro de fem mennene videre til Laish, og de så folket som bodde der i trygghet, på samme måte som sidonierne, rolige og trygge. Det fantes ingen autoritet i landet som kunne påføre dem skam i noe, og de var langt fra sidonierne og hadde ingen forretninger med noen.
Så dro de fem videre til Laish og så folket der som levde trygt og uten bekymring, som sidonere, rolige og trygge. De hadde alt de trengte, og de holdt til langt fra sidonere og hadde ingen handel med Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and there was no magistrate in the land, that might put them to shame in any thing; and they were far from the Zidonians, and had no business with any man.
Then the fyue men wente their waye, & came vnto Lais, and sawe that the people which was therin, dwelt sure, euen as ye Sidonians, at rest, and carelesse, and that there was no lorde in the londe to vexe them, and were farre from the Sidonias, and had nothinge to do with eny man.
Then the fiue men departed and came to Laish, and sawe the people that were therein, which dwelt carelesse, after the maner of the Zidonians, quiet and sure, because no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: also they were farre from the Zidonians, and had no businesse with other men.
Then the fyue men departed, & came to Lais, and sawe the people that were therin, howe they dwelt carelesse, after the maner of the Sidons styll, & without castyng of perils, and that no man made any trouble in the lande, or vsurped any dominion: but were farre from the Sidons, and had no busynesse with other men.
¶ Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that [were] therein, how they dwelt careless, after the manner of the Zidonians, quiet and secure; and [there was] no magistrate in the land, that might put [them] to shame in [any] thing; and they [were] far from the Zidonians, and had no business with [any] man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
And the five men go, and come in to Laish, and see the people which `is' in its midst, dwelling confidently, according to the custom of Zidonians, quiet and confident; and there is none putting to shame in the land in `any' thing, possessing restraint, and they `are' far off from the Zidonians, and have no word with `any' man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put `them' to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people that were therein, how they dwelt in security, after the manner of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
Then the five men went on their way and came to Laish and saw the people who were there, living without thought of danger, like the Zidonians, quiet and safe; for they had everything on earth for their needs, and they were far from the Zidonians and had no business with Aram.
Then the five men departed, and came to Laish, and saw the people who were therein, how they lived in security, in the way of the Sidonians, quiet and secure; for there was none in the land, possessing authority, that might put [them] to shame in anything, and they were far from the Sidonians, and had no dealings with any man.
So the five men journeyed on and arrived in Laish. They noticed that the people there were living securely, like the Sidonians do, undisturbed and unsuspecting. No conqueror was troubling them in any way. They lived far from the Sidonians and had no dealings with anyone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
26Så gikk Dans sønner sin vei. Da Mika så at de var sterkere enn ham, snudde han og dro hjem igjen.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Lajisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverd og brente byen.
28Det var ingen som berget dem, for de lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen som hører til Bet-Rehob. De bygde opp byen på nytt og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, han som var født av Israel. Men tidligere het byen Lajisj.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
15De svingte dit inn og kom til huset hos den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det sto til.
8Så kom de tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol. Brødrene spurte dem: «Hva har dere å fortelle?»
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
10«Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i deres hånd—et sted der det ikke mangler noe av det som finnes i landet.»
11Så brøt seks hundre mann av Dans slekt opp fra Sora og Esjtaol, væpnet til krig.
6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»
1I de dagene var det ingen konge i Israel. I de samme dagene søkte Dans stamme seg et landområde å bo i, for til den dagen hadde det ikke blitt tildelt dem noen arvelodd blant Israels stammer.
2Da sendte Dans sønner fra slekten sin fem menn, dyktige krigere fra Sora og Esjtaol, for å speide ut landet og undersøke det. De sa til dem: «Gå av sted og undersøk landet!» De kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, og tok inn der for natten.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: «Hvem har brakt deg hit? Hva er det du gjør på dette stedet, og hva har du her?»
6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som fremmed.
17De fem mennene som hadde vært og speidet landet, gikk opp og kom inn der; de tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, mens presten sto ved porten sammen med de seks hundre mennene som var væpnet til krig.
6Så kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsji. Derfra kom de til Dan-Jaan og videre rundt til Sidon.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
5I de tidene var det ikke fred for den som dro ut eller for den som kom inn, for det var stor uro blant alle som bodde i landene.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
11Du skal si: «Jeg drar opp mot et land uten murer; jeg kommer til de rolige som bor trygt. Alle bor de i trygghet, uten mur, og de har verken bommer eller porter.»
25I de dager var det ingen konge i Israel. Hver gjorde som han selv fant rett.
26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.
3De fem filisterfyrstene, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanons fjell, fra Baal-Hermon-fjellet og helt til veien mot Hamat.
21De snudde og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
22Da de var kommet et stykke bort fra Mikas hus, ble mennene i husene ved Mikas hus ropt sammen, og de nådde Dans sønner igjen.
21«Disse mennene er fredelige mot oss. La dem bo i landet og drive handel i det; se, landet er vidstrakt nok for dem. Vi tar døtrene deres til koner, og våre døtre gir vi dem.»
6I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.»
9Filisterne dro opp, slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
3For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?
12Hele Israel skal høre og frykte, og de skal ikke lenger gjøre noe slikt ondt hos deg.
25Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og disse drepte noen av dem.
19De sa til ham: «Ti stille! Legg hånden over munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?»
9Da ble folket mønstret, og se, det var ingen der av innbyggerne i Jabesj i Gilead.
9Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
11Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der forteller de om Herrens rettferdige gjerninger, Herrens rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
5Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.