Dommernes bok 18:19
De sa til ham: «Ti stille! Legg hånden over munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?»
De sa til ham: «Ti stille! Legg hånden over munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?»
De sa til ham: Ti stille, legg hånden over munnen, og bli med oss! Vær for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for huset til én mann, eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
De svarte ham: Ti stille! Legg hånden over munnen din og bli med oss. Vær far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett manns hus, eller å være prest for en stamme og en klan i Israel?
Og de sa til ham: Ti stille, legg hånden på munnen og kom med oss og vær far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
De svarte: 'Ti stille, legg hånden på munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss. Hva er best for deg: å være prest for én husstand eller for en hel stamme og slekt i Israel?'
De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din og bli med oss. Vær en far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for en manns hus, eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?'
Og de svarte ham: Vær stille, legg hånden din på munnen, og bli med oss, og vær en far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for ett menneskes hus, eller bli prest for en stamme og en familie i Israel?
De svarte: Tyst! Legg din hånd på munnen og bli med oss, og bli vår far og prest. Er det bedre å være prest for én manns hus enn for en hel stamme og slekt i Israel?
De svarte ham: 'Vær stille, legg hånden over munnen og bli med oss. Bli vår far og prest. Er det bedre at du er prest for en manns hus enn for en hel stamme og en slekt i Israel?'
Og de sa til ham: Ti stille, legg hånden på munnen din og kom med oss, og vær en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus, eller for en stamme og en slekt i Israel?
De svarte: «Vær stille, hold hånden over munnen, og bli med oss – bli vår far og prest. Er det ikke bedre for deg å være prest for en hel stamme og slekt i Israel enn for bare ett hus?»
Og de sa til ham: Ti stille, legg hånden på munnen din og kom med oss, og vær en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus, eller for en stamme og en slekt i Israel?
De svarte ham: «Vær stille. Legg hånden på munnen og bli med oss. Bli far og prest for oss. Er det ikke bedre å være prest for en hel stamme og familie i Israel enn for én manns hus?»
They answered him, 'Be quiet! Put your hand over your mouth and come with us. Be a father and a priest to us. Isn’t it better for you to be a priest for a tribe and a clan in Israel rather than for one man's household?'
De svarte ham: Ti stille, sett din hånd på din munn og bli med oss, og du kan bli en far og en prest for oss. Hva er best for deg? Å være prest for en manns hus eller å være prest for en stamme og en familie i Israel?
Og de svarede ham: Ti, læg din Haand paa din Mund og gak med os, og vær vor Fader og Præst; er det bedre, at du er Præst for een Mands Huus, eller at du er Præst for en Stamme og for en Slægt i Israel?
And they said unto him, Hold thy peace, lay thine hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for thee to be a priest unto the house of one man, or that thou be a priest unto a tribe and a family in Israel?
De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen din og bli med oss. Bli far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for én mann, eller for en stamme og en familie i Israel?
And they said to him, Hold your peace, put your hand over your mouth and go with us, and be to us a father and a priest. Is it better for you to be a priest to the house of one man or to be a priest to a tribe and a family in Israel?
And they said unto him, Hold thy peace, lay thine hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for thee to be a priest unto the house of one man, or that thou be a priest unto a tribe and a family in Israel?
De sa til ham: Vær stille, legg hånden på munnen, og kom med oss, og bli som en far og en prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett hus av en mann, eller å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
De sa til ham: 'Vær stille, legg hånden på munnen din, og bli med oss. Bli for oss en far og en prest. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?'
De svarte ham: Vær stille, legg hånden over munnen, og bli med oss, så skal du være som en far og prest for oss. Hva er best for deg, å være prest for én mann og hans hus, eller å være prest for en stamme og en slekt i Israel?
De svarte: Tie stille og bli med oss, vær vår far og prest. Er det bedre for deg å være prest for én manns hus eller for en stamme og en slekt i Israel?
They answered him: Holde thy peace, and laye thine hande vpon thy mouth, and go with vs, yt thou mayest be oure father & prest. Is it better for the to be prest in one mans house, then amonge a whole trybe & kynred in Israel?
And they answered him, Holde thy peace: lay thine hande vpon thy mouth, and come with vs to be our father and Priest. Whether is it better that thou shouldest be a Priest vnto ye house of one man, or that thou shouldest be a Priest vnto a tribe and to a familie in Israel?
They aunswered hym: Holde thy peace, lay thine hande vpon thy mouth, and come with vs, to be our father and priest: Is it better for thee to be a priest vnto the house of one man, then to be a priest vnto a tribe or kynred in Israel?
And they said unto him, Hold thy peace, lay thine hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: [is it] better for thee to be a priest unto the house of one man, or that thou be a priest unto a tribe and a family in Israel?
They said to him, Hold your peace, lay your hand on your mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for you to be priest to the house of one man, or to be priest to a tribe and a family in Israel?
and they say to him, `Keep silent, lay thy hand on thy mouth, and go with us, and be to us for a father and for a priest: is it better thy being a priest to the house of one man, or thy being priest to a tribe and to a family in Israel?'
And they said unto him, Hold thy peace, lay thy hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for thee to be priest unto the house of one man, or to be priest unto a tribe and a family in Israel?
And they said unto him, Hold thy peace, lay thy hand upon thy mouth, and go with us, and be to us a father and a priest: is it better for thee to be priest unto the house of one man, or to be priest unto a tribe and a family in Israel?
And they said to him, Be quiet; say nothing, and come with us and be our father and priest; is it better for you to be priest to one man's house or to be priest to a tribe and a family in Israel?
They said to him, "Hold your peace, put your hand on your mouth, and go with us, and be to us a father and a priest. Is it better for you to be priest to the house of one man, or to be priest to a tribe and a family in Israel?"
They said to him,“Shut up! Put your hand over your mouth and come with us! You can be our adviser and priest. Wouldn’t it be better to be a priest for a whole Israelite tribe than for just one man’s family?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da ble presten glad. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk sammen med folket.
21De snudde og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
17De fem mennene som hadde vært og speidet landet, gikk opp og kom inn der; de tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, mens presten sto ved porten sammen med de seks hundre mennene som var væpnet til krig.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?»
2Da sendte Dans sønner fra slekten sin fem menn, dyktige krigere fra Sora og Esjtaol, for å speide ut landet og undersøke det. De sa til dem: «Gå av sted og undersøk landet!» De kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, og tok inn der for natten.
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: «Hvem har brakt deg hit? Hva er det du gjør på dette stedet, og hva har du her?»
4Han svarte dem: «Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg er blitt presten hans.»
5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som fremmed.
8Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, på sin ferd.
9Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo der jeg kan finne et sted.»
10Da sa Mika til ham: «Bli hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg skal gi deg ti sjekler sølv i året, et sett klær og ditt underhold.» Da gikk levitten.
11Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham. Han ble boende i Mikas hus.
13Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt til prest.»
4Han gav sølvet tilbake til moren sin. Da tok moren to hundre sjekler sølv og ga dem til sølvsmeden. Han laget av dem et utskåret bilde og en støpt figur, og de ble satt i Mikas hus.
5Mika hadde et gudshus. Han laget en efod og husguder og innsatte en av sønnene sine, så han ble prest for ham.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
15De svingte dit inn og kom til huset hos den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det sto til.
28Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til å være prest for meg, til å stige opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Jeg gav din fars hus alle israelittenes ildofre.
9Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet og latt dere komme nær ham for å gjøre tjeneste ved Herrens telthelligdom og stå foran menigheten for å tjene den?
10Han lot deg, sammen med alle dine brødre, Levis sønner, komme nær; og nå vil dere også ha prestedømmet!
23De ropte etter Dans sønner. Da snudde disse seg og sa til Mika: «Hva er det med deg siden du har ropt folk sammen?»
24Han svarte: «Guden min, som jeg har laget, har dere tatt, og dessuten presten. Så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: ‘Hva er det med deg?’»
25Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
1Herren sa til Aron: Du og sønnene dine og din fars hus hos deg skal bære skylden for det som blir gjort mot helligdommen, og du og sønnene dine hos deg skal bære skylden for svikt i prestetjenesten.
2Ta også med deg dine brødre av Levi stamme, din fars stamme. La dem komme nær deg; de skal slutte seg til deg og tjene deg. Men du og sønnene dine hos deg skal stå foran telthelligdommen.
17Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling:
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og innsatt dere prester som folkene i landene? Hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, blir prest for det som ikke er Gud.
36Da skal hver og en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødleiv og si: «Ta meg, vær så snill, inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»
19Hør nå på meg; jeg vil gi deg råd, og må Gud være med deg! Du skal stå for folket foran Gud, og du skal legge fram sakene for Gud.
20Legg noe av din verdighet på ham, så hele Israels menighet vil lyde ham.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Lajisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverd og brente byen.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
23Hvis du gjør dette, og Gud befaler deg det, vil du kunne holde ut. Også hele dette folket vil da nå målet sitt i fred.
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.
19Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
6Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal tale til israelittene.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.
15Før de brente fettet, kom også prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi kjøtt til presten, så han kan steike det! Han vil ikke ta kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.
6Se, jeg har tatt levittene, deres brødre, ut fra israelittene og gitt dem til dere som en gave til Herren, for å gjøre tjeneste ved telthelligdommen.
5For ham har Herren din Gud valgt ut av alle stammene dine til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans, alle dager.
9Da skal du gå til prestene, levittene, og til dommeren som er i de dagene. Du skal spørre, og de skal gjøre kjent for deg domsavgjørelsen.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
1Det kom noen av Israels eldste til meg, og de satte seg foran meg.
8Så kom de tilbake til brødrene sine i Sora og Esjtaol. Brødrene spurte dem: «Hva har dere å fortelle?»