21De snudde og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdiene foran seg.
22Da de var kommet et stykke bort fra Mikas hus, ble mennene i husene ved Mikas hus ropt sammen, og de nådde Dans sønner igjen.
23De ropte etter Dans sønner. Da snudde disse seg og sa til Mika: «Hva er det med deg siden du har ropt folk sammen?»
24Han svarte: «Guden min, som jeg har laget, har dere tatt, og dessuten presten. Så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: ‘Hva er det med deg?’»
25Da sa Dans sønner til ham: «Løft ikke stemmen din mot oss, ellers kan det hende at menn med bittert sinn faller over dere, og du mister livet—både du og hele ditt hus.»
26Så gikk Dans sønner sin vei. Da Mika så at de var sterkere enn ham, snudde han og dro hjem igjen.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Lajisj, til et folk som levde rolig og trygt. De slo dem med sverd og brente byen.
28Det var ingen som berget dem, for de lå langt fra Sidon, og de hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen som hører til Bet-Rehob. De bygde opp byen på nytt og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, han som var født av Israel. Men tidligere het byen Lajisj.
30Dans sønner satte opp det utskårne bildet. Jonatan, sønn av Gersjom, sønn av Manasse, han og hans sønner var prester for Dans stamme helt til den dagen landet ble ført i eksil.
31De satte opp Mikas utskårne bilde, som han hadde laget, hele den tiden Guds hus sto i Sjilo.