Esters bok 9:31
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med bestemmelser om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de selv hadde fastsatt for seg og sine etterkommere, om fastene og deres klagerop.
for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
for å stadfeste disse purimdagene til sine fastsatte tider, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde pålagt seg selv og sine etterkommere, med faste og klageskrik.
for å fastsette disse dagene med Purim på deres bestemte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde beordret, og som de hadde fastsatt for sine etterkommere, med ord om faste og rop om hjelp.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og for deres etterkommere, angående sakene med fastene og deres rop.
For å bekrefte disse Purim-dagene i deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og klagene sine.
for å stadfeste disse Purimsdagene på fastlagte tider, slik Mordekai, Jøden, og dronning Esther hadde fastsatt for dem, slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere for å feire faste og rop om hjelp.
for å stadfeste disse Purimdagene på deres faste tider, slik som Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde påtatt seg selv og sine etterkommere, med hensyn til fastene og skrikene.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.
for å bekrefte disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere hva angår fastene og deres sørgedager.
for å fastsette feiringen av disse Purim-dagene på deres bestemte tider, slik Mordekai jøden og dronning Ester hadde pålagt dem, og slik de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, med hensyn til faste og klager.
to establish these days of Purim at their appointed times, as Mordecai the Jew and Queen Esther had decreed for them, and as they had established for themselves and their descendants regarding matters of fasting and lamentation.
for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
for at stadfæste disse de Purims Dage paa deres bestemte (Tider), ligesom Mardochæus, den Jøde, og Dronning Esther havde stadfæstet for dem, og ligesom de havde stadfæstet for sig selv og for deres Sæd Fasternes og deres Raabs Handeler.
To confirm the days of Purim in their tim appointed, according as Mordecai the Jew and ther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselv and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
To confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had commanded them, and as they had decreed for themselves and for their descendants, in matters of fasting and lamentation.
To confirm these days of Purim in their times appointed, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
for å bekrefte disse dagene av Purim i deres fastsatte tider, i samsvar med det Mordekai jøden og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og som de hadde bestemt for seg selv og for deres etterkommere, i saken om fastene og deres rop.
for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
som ga lovens kraft til disse Purim-dagene på deres fastsatte tider, som de hadde fått beordret av Mordekai jøden og dronning Ester, og i tråd med reglene de hadde laget for seg selv og sine etterkommere, i forbindelse med deres faste og deres rop om hjelp.
to confirme these dayes of Purim, in their tyme appoynted, acordynges as Mardocheus the Iewe and Hester the quene had ordeined cocernynge them: lyke as they vpon their soule and vpon their sede had cofirmed the actes of the fastinges and of hir coplainte.
To confirme these dayes of Purim, according to their seasons, as Mordecai the Iewe and Ester the Queene had appointed them, & as they had promised for them selues and for their seede with fasting and prayer.
To confirme these dayes of Phurim in their time appoynted, according as Mardocheus the Iewe and Esther the queene had appoynted them: and they bound their soule and their seede to fasting and prayer.
To confirm these days of Purim in their times [appointed], according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had decreed for themselves and for their seed, the matters of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim, in their seasons, as Mordecai the Jew hath established on them, and Esther the queen, and as they had established on themselves, and on their seed -- matters of the fastings, and of their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
to confirm these days of Purim in their appointed times, according as Mordecai the Jew and Esther the queen had enjoined them, and as they had ordained for themselves and for their seed, in the matter of the fastings and their cry.
Giving the force of law to these days of Purim at their fixed times, as they had been ordered by Mordecai the Jew and Esther the queen, and in keeping with the rules they had made for themselves and their seed, in connection with their time of going without food and their cry for help.
to confirm these days of Purim in their appointed times, as Mordecai the Jew and Esther the queen had decreed, and as they had imposed upon themselves and their descendants, in the matter of the fastings and their cry.
to establish these days of Purim in their proper times, just as Mordecai the Jew and Queen Esther had established, and just as they had established both for themselves and their descendants, matters pertaining to fasting and lamentation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Esters påbud stadfestet disse Purim-bestemmelsene, og det ble skrevet i boken.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar; den fjortende hadde de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene i Susa samlet seg den trettende og den fjortende, og de hadde ro den femtende; og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i åpne byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en dag med glede og fest, en høytidsdag, og de sender gaver av mat, hver til sin venn.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de nær og de fjerne,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle feire den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sorg til høytidsdag, at de skulle gjøre dem til gledes- og festdager, sende gaver av mat til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, jødenes fiende, hadde lagt planer mot jødene for å utrydde dem. Han kastet pur, det vil si lodd, for å kaste dem i forvirring og gjøre ende på dem.
25Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
27fastsatte og tok jødene det på seg, både de selv og deres etterkommere og alle som sluttet seg til dem, at det ikke skulle opphøre, men at de skulle holde disse to dagene etter forskriften og til de fastsatte tider, år etter år.
28Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai med full myndighet for å stadfeste dette andre Purim-brevet.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i kongeriket til Xerxes, ord om fred og sannhet.
7Da sa kong Xerxes til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham hengte de på pålen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå om jødene det som synes godt i deres øyne, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Da ble kongens skrivere kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den treogtyvende dagen i den. Og det ble skrevet i samsvar med alt Mordekai påbød, til jødene og til satrapene, landshøvdingene og lederne for provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, hver provins med sitt eget skrift og hvert folk på sitt eget språk, og til jødene på deres skrift og språk.
1Den trettende dagen i den tolvte måneden, Adar, da tiden var kommet for at kongens ord og lov skulle settes i verk, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som ville gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem hadde falt over alle folkene.
3Alle provinsenes ledere, satrapene, stattholderne og dem som gjorde kongens tjeneste, støttet jødene, for frykten for Mordekai var falt over dem.
12Kongens skrivere ble tilkalt i den første måneden, på den trettende dagen i den. Alt det Haman hadde befalt, ble skrevet til kongens satraper, til landshøvdingene over hver provins og til fyrstene for hvert folk, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
1Samme dag gav kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, jødenes fiende. Og Mordekai fikk komme fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman og ga den til Mordekai; og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen for kongen; hun kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å få stanset Haman agagittens onde anslag og planen han hadde lagt mot jødene.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det til kongen i Mordekais navn.
11Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
12På én og samme dag i alle provinsene under kong Xerxes, den trettende dagen i den tolvte måneden – det er måneden adar.
13En avskrift av skrivelsen skulle gis som lov i hver provins, gjort kjent for alle folkene, så jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg! Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestejenter vil faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er i strid med loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han gav ham også en avskrift av skrivelsen med forordningen som var utstedt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han skulle pålegge henne å gå til kongen for å be om nåde hos ham og be for sitt folk.
3I hver provins, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
2Alt det han gjorde av makt og velde, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyd ham til, står det ikke skrevet i krønikeboken for kongene i Media og Persia?
3Jøden Mordekai var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og godt likt av de fleste av sine brødre; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
12Kongen sa til dronning Ester: I borgen Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og Hamans ti sønner. Hva har de da gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva mer ber du om? Det skal gjøres.
13Ester svarte: Hvis det behager kongen, la også i morgen jødene i Susa få gjøre som etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Du må ikke innbille deg at du skal slippe unna i kongens hus framfor alle de andre jødene.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
7I den første måneden, det er måneden nisan, i det tolvte året av kong Xerxes, ble det kastet pur – det vil si loddet – for Haman fra dag til dag og fra måned til måned, helt til den tolvte, måneden adar.
14En avskrift av skrivelsen skulle gjøres kjent som forordning i hver provins og offentliggjøres for alle folk, så de skulle være forberedt til denne dagen.
16For jødene var det lys og glede, jubel og ære.
17I hver provins og i hver by, på hvert sted der kongens ord og hans forordning nådde fram, ble det glede og jubel blant jødene, fest og helligdag. Og mange av folkene i landet gav seg ut for å være jøder, for redselen for jødene hadde falt over dem.
18Kongen holdt en stor fest for alle sine stormenn og tjenere, Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg! Ta drakten og hesten, slik som du har sagt, og gjør det samme med jøden Mordekai som sitter i kongens port. La ikke noe av det du har sagt, bli utelatt.
20Ester hadde ikke fortalt om sin slekt og sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde etter Mordekais ord, slik hun gjorde da hun var under hans omsorg.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.