Johannes 1:20
Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
Han bekjente og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Og han bekreftet og nektet ikke; men bekreftet at: «Jeg er ikke Kristus.»
Og han bekjente, uten å benekte det; han sa med tydelige ord: 'Jeg er ikke Kristus.'
Og han bekjente, og nektet ikke; men han bekjente: "Jeg er ikke Kristus."
Han bekjente og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Han bekjente, og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Han bekjente, og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Han bekjente det og nektet ikke, men bekjente: Jeg er ikke Messias.
Han bekjente og nektet ikke, men sa: 'Jeg er ikke Kristus.'
Han bekjente og fornektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
Han bekjente, og fornektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
Han bekjente og fornektet ikke, men bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
Han bekjente og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Kristus.
And he confessed, and denied not; and confessed, I am not the Christ.
He confessed and did not deny, but confessed, 'I am not the Christ.'
Han bekjente og nektet ikke, men han bekjente: Jeg er ikke Messias.
Og han bekjendte og negtede ikke, og bekjendte: Jeg er ikke Christus.
And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
Og han bekjente, og fornektet ikke; men bekjente: Jeg er ikke Kristus.
He confessed, and did not deny, but confessed, I am not the Christ.
And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
Han bekjente, og nektet ikke, men bekjente, «Jeg er ikke Kristus.»
Han bekjente og benektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Kristus.
Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
Han bekjente og fornektet ikke, men bekjente, Jeg er ikke Kristus.
And he confessed and denyed not and sayde playnly: I am not Christ.
And he confessed and denyed not. And he confessed, and sayde: I am not Christ.
And he confessed and denied not, and said plainely, I am not that Christ.
And he confessed and denyed not, and sayde playnely, I am not that Christe.
And he confessed, and denied not; but confessed, I am not the Christ.
He confessed, and didn't deny, but he confessed, "I am not the Christ."
and he confessed and did not deny, and confessed -- `I am not the Christ.'
And he confessed, and denied not; and he confessed, I am not the Christ.
And he confessed, and denied not; and he confessed, I am not the Christ.
He said quite openly and straightforwardly, I am not the Christ.
He declared, and didn't deny, but he declared, "I am not the Christ."
He confessed– he did not deny but confessed–“I am not the Christ!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da spurte de ham: Hva da? Er du Elia? Han svarte: Nei, det er jeg ikke. Er du profeten? Han svarte: Nei.
22De sa da til ham: Hvem er du? Så vi kan gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
23Han sa: Jeg er en røst som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett! slik profeten Jesaja har sagt.
28Dere selv kan vitne for meg at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
19Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
30Det er ham jeg mente da jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, fordi han var før meg.
31Jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor kom jeg og døper med vann.
25De spurte ham og sa: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elia eller profeten?
26Johannes svarte dem: Jeg døper med vann. Midt iblant dere står det en som dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg, han som er kommet før meg. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans.
8Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
33Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden komme ned over og bli hos, han er den som døper med Den hellige ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke!
67og sa: Er du Messias? Si oss det! Han svarte dem: Sier jeg det til dere, vil dere ikke tro,
70Men han nektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
6Og de ble døpt av ham i Jordan mens de bekjente sine synder.
3De spurte ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
25Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.
20Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
5Hele Judea og alle i Jerusalem strømmet ut til ham, og de lot seg døpe av ham i Jordan, idet de bekjente sine synder.
25Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
29Men dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
7Han forkynte: Etter meg kommer det en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse remmen på sandalene hans.
61Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten ham: Er du Messias, Sønn av Den Velsignede?
72Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
14Men Johannes ville hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?
21Jødenes øversteprester sa derfor til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men: Han sa: Jeg er jødenes konge.
15Men dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er?
15Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var før meg.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, jeg forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i forgården, og hanen gol.
5De svarte: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg. Også Judas, han som forrådte ham, sto der sammen med dem.
9Noen sa: Det er han. Andre sa: Nei, han ligner ham. Men han selv sa: Det er meg.
70Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om!
11Jesus sto nå foran stattholderen, og stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
32Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg bekjenne for min Far i himmelen.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
33Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet om sannheten.
15Folket var i forventning, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje kunne være Messias.
20Da mennene kom til ham, sa de: Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
18Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes til seg to av disiplene sine
3Det er om ham det er talt ved profeten Jesaja, som sier: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
17Dørvokterpiken sier da til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han svarer: Det er jeg ikke.
7Så svarte de at de ikke visste hvorfra.
41Mange kom til ham og sa: Johannes gjorde ikke noe tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.
6Det sto fram et menneske, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes.
22Hvem er løgneren om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
20Da forbød han strengt disiplene å si til noen at han var Messias.