Apostlenes gjerninger 13:25
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: "Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans."
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.»
Og da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er det ikke. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalene av.
Og mens Johannes fullførte sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en annen kommer etter meg, hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.»
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: "Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løsne sandalremmen på føttene hans."
Og da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, det kommer en etter meg, hvis sandalstropper jeg ikke er verdig til å løsne.
«Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en kommer etter meg; ham er jeg ikke engang verdig til å løsne sandalremmen for.'»
Men da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sko jeg ikke er verdig å løse.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den dere venter på. Men se, en kommer etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmene hans.'
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.
Da Johannes fullførte sin oppgave, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, én kommer etter meg, hvis sandaler jeg ikke engang er verdig å løsne.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.'
As John was finishing his course, he said, 'Who do you think I am? I am not He. But behold, One is coming after me whose sandals I am not worthy to untie.'
Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: `Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.`
Men der Johannes havde fuldkommet Løbet, sagde han: Hvem formode I mig at være? Jeg er ikke den; men see, den kommer efter mig, hvis Fødders Sko jeg ikke er værdig at løse.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
Og da Johannes fullførte sitt oppdrag, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men, se, det kommer en etter meg, hvis skoreimer jeg ikke er verdig til å løse.’
And as John fulfilled his course, he said, Whom do you think that I am? I am not he. But behold, there comes one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to untie.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.'
Mens Johannes fullførte sitt verk, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han, men se, han kommer etter meg, han hvis sandal jeg ikke er verdig å løse.'
Da Johannes fullførte sitt verk, sa han: Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke han, men se, det kommer en etter meg hvis sandal jeg ikke er verdig å knyte opp.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene.’
And when Iohn had fulfylled his course he sayde: whome ye thinke that I am the same am I not. But beholde ther cometh one after me whose shewes of his fete I am not worthy to lowse.
But whan Ihon had fulfylled his course, he sayde: I am not he, that ye take me for. But beholde, there commeth one after me, whose shues of his fete I am not worthy to lowse.
And when Iohn had fulfilled his course, he saide, Whom ye thinke that I am, I am not he: but beholde, there commeth one after me, whose shooe of his feete I am not worthy to loose.
And when Iohn had fulfylled his course, he sayde: Whom ye thynke that I am, the same am I not. But behold, there commeth one after me, whose shoes of his feete I am not worthy to loose.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not [he]. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of [his] feet I am not worthy to loose.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
and as John was fulfilling the course, he said, Whom me do ye suppose to be? I am not `he', but, lo, he doth come after me, of whom I am not worthy to loose the sandal of `his' feet.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not `he'. But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not [he] . But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And when John was completing his work, he said, What do I seem to you to be? I am not he; but one is coming after me, whose shoes I am not good enough to undo.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
But while John was completing his mission, he said repeatedly,‘What do you think I am? I am not he. But look, one is coming after me. I am not worthy to untie the sandals on his feet!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De spurte ham og sa: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elia eller profeten?
26Johannes svarte dem: Jeg døper med vann. Midt iblant dere står det en som dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg, han som er kommet før meg. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans.
28Dette skjedde i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
6Johannes var kledd i klær av kamelhår og hadde et lærbelte om livet; han spiste gresshopper og vill honning.
7Han forkynte: Etter meg kommer det en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse remmen på sandalene hans.
8Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.
24Før hans komme forkynte Johannes i forveien en dåp til omvendelse for hele Israels folk.
15Folket var i forventning, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje kunne være Messias.
16Da svarte Johannes dem alle: Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å løse remmen på sandalene hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.
30Det er ham jeg mente da jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, fordi han var før meg.
31Jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor kom jeg og døper med vann.
28Dere selv kan vitne for meg at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29Den som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører ham, gleder seg stort over brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.
30Han må vokse, jeg må bli mindre.
11Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg; jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og med ild.
15Johannes vitner om ham og roper: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var før meg.
19Dette er Johannes’ vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20Han bekjente og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21Da spurte de ham: Hva da? Er du Elia? Han svarte: Nei, det er jeg ikke. Er du profeten? Han svarte: Nei.
22De sa da til ham: Hvem er du? Så vi kan gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
23Han sa: Jeg er en røst som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett! slik profeten Jesaja har sagt.
27Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
28For jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ingen større profet enn Døperen Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.
10Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg; han skal rydde veien for deg.
11Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.
33Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Den du ser Ånden komme ned over og bli hos, han er den som døper med Den hellige ånd.
34Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.
35Dagen etter sto Johannes der igjen, sammen med to av disiplene sine.
2Johannes fikk i fengselet høre om Kristi gjerninger, og han sendte bud med to av disiplene sine.
3De spurte ham: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
3Det er om ham det er talt ved profeten Jesaja, som sier: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
26De kom til Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg bortenfor Jordan, han som du har vitnet om, se, han døper, og alle går til ham.
18Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes til seg to av disiplene sine
19og sendte dem til Jesus for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
20Da mennene kom til ham, sa de: Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
2Som det står skrevet hos profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg; han skal rydde veien for deg.
3En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som her frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
50Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor jeg er i angst til den er fullført!
19«Nå sier jeg det til dere før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at jeg er.»
5Deretter helte han vann i vaskefatet. Han begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet han hadde bundet om seg.
13Da kom Jesus fra Galilea til Jordan, til Johannes, for å bli døpt av ham.
14Men Johannes ville hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?
24Da utsendingene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: Hva var det dere gikk ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?
4Slik det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.
6Det sto fram et menneske, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes.
4Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsesdåp og sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si på Jesus.»
13Da forsto disiplene at han talte til dem om Døperen Johannes.
8Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.