Året etter, på den tiden da konger pleier å dra i krig, førte Joab ut krigsmakten. Han herjet ammonittenes land og kom og beleiret Rabba, mens David ble værende i Jerusalem. Joab inntok Rabba og ødela byen.

David tok kronen fra hodet til deres konge; den veide en talent gull og hadde en kostbar stein. Den ble satt på Davids hode. Fra byen førte han ut svært mye bytte.

Folket som var der, førte han ut og satte dem i arbeid med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

Siden brøt det ut krig ved Gezer mot filisterne. Da slo Sibbekai, hushatitten, Sippai, en av refaittenes etterkommere, og filisterne ble kuet.

Det ble igjen krig med filisterne, og Elhanan, sønn av Jair, slo Lahmi, bror til Goliat fra Gat; skaftet på spydet hans var som en vevbjelke.

Det ble igjen krig ved Gat. Der var en mann av stor vekst; han hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, i alt tjuefire. Også han var født av Rafa-slekten.

Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror, drepte ham.

Disse var født av Rafa-slekten i Gat; de falt for David og hans menn.