Judas sønner: Peres, Hesron, Karmi, Hur og Sjobal.

Reaja, Sjobals sønn, fikk sønnen Jahat. Jahat fikk Ahumai og Lahad. Dette er soratittenes slekter.

Dette er faren til Etam: Jisreel, Jisma og Jidbasj. Søsteren deres het Haselelponi.

Pnuel, far til Gedor, og Eser, far til Husa. Dette er sønnene til Hur, Efratas førstefødte, far til Betlehem.

Asjur, far til Tekoa, hadde to koner, Hela og Na’ara.

Na’ara fødte ham Ahussam, Hefer, Temeni og Haahasjtari. Dette var Na’aras sønner.

Helas sønner: Seret, Sohar og Etnan.

Kos fikk Anub og Sobeva og Aharhels slekter, Harums sønn.

Jabes var mer aktet enn sine brødre. Hans mor kalte ham Jabes og sa: «For jeg har født ham med smerte.»

Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, velsign meg rikelig og utvid grensene mine! La din hånd være med meg og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.

Kelub, bror til Sjua, fikk Mehir; han er far til Esjton.

Esjton fikk Bet-Rafa, Paseah og Tehina, far til Ir-Nahasj. Dette er Rekas menn.

Kenas’ sønner: Otniel og Seraja. Otniels sønner: Hatat.

Meonotai fikk Ofra. Seraja fikk Joab, far til Håndverkernes dal, for de var håndverkere.

Kaleb, Jefunnes sønn, hadde sønnene Iru, Ela og Na’am. Elas sønner: Kenas.

Jehallels sønner: Sif, Sifa, Tirja og Asarel.

Esras sønner: Jeter, Mered, Efer og Jalon. Hun ble med barn og fødte Mirjam, Sjammaj og Jisjbah, far til Esjtemoa.

Hans kone, jødinnen, fødte Jered, far til Gedor, Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah. Dette er sønnene til Bitja, faraos datter, som Mered tok.

Sønnene til Hodiahs kone, Nahams søster: Ke’ila, garmittenes far, og Esjtmoa, maakitten.

Sjimon hadde sønnene Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tilon. Jisjis sønner: Sohet og Ben-Sohet.

Sjelas, Judas sønns, sønner: Er, far til Leka, og La’ada, far til Maresja, og familiene som hørte til linvevernes hus, som tilhørte Asjbea.

Jokim og mennene i Koseba, og Joasj og Saraf, de som hadde makt i Moab, og Jasjubi-Lehem. Dette er gamle beretninger.

Dette var pottemakerne og dem som bodde i Netaim og Gedera. Hos kongen bodde de; de var i hans tjeneste der.

Simeons sønner: Nemuel, Jamin, Jarib, Serah og Saul.

Sjallum hans sønn, Mibsam hans sønn, Misjma hans sønn.

Misjmas sønner: Hammuel hans sønn, Sakkur hans sønn, Sjimei hans sønn.

Sjimei hadde seksten sønner og seks døtre. Men brødrene hans hadde ikke mange sønner, og hele familien deres ble ikke så tallrik som Judas sønner.

De bodde i Beer-Sjeba, Molada og Hasar-Sjual,

i Bilha, Esem og Tolad,

i Betuel, Horma og Siklag,

i Bet-Merkabot, i Hasar-Susim, i Bet-Biri og i Sja’arajim. Dette var byene deres helt til David ble konge.

Og landsbyene deres: Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan – fem byer.

Og alle landsbyene rundt disse byene helt til Baal. Dette var deres bosteder; de var innført i slektslistene sine.

Mesjobab, Jamlek og Josja, Amasjas sønn,

Joel og Jehu, sønn av Josjibja, sønn av Seraja, sønn av Asiel,

Eljoenai, Ja’akoba, Jeshohaja, Asaja, Adiel, Jesimiel og Benaja,

og Sisa, sønn av Sjifi, sønn av Allon, sønn av Jedaja, sønn av Sjimri, sønn av Sjemaia.

Disse, som er nevnt ved navn, var høvdinger i sine familier. Fedrehusene deres økte sterkt i antall.

De dro til Gedor, mot øst for dalen, for å lete etter beite for småfeet sitt.

De fant fet og god beitemark; landet var vidstrakt, rolig og trygt. Tidligere bodde det folk av Hams ætt der.

I dagene til Hiskia, kongen av Juda, kom disse som var oppført ved navn. De angrep teltene deres og meonittene som ble funnet der, og viet dem til utslettelse, slik det er den dag i dag. De bosatte seg i stedet for dem, for der var det beite for småfeet deres.

Noen av dem, av Simeons sønner, dro til Se’ir-fjellet, fem hundre mann, med Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner, i spissen.

De slo den gjenlevende resten av Amalek, og de bodde der til denne dag.