Ruben, Israels førstefødte—for han var den førstefødte—men da han vanhelliget sin fars leie, ble førstefødselsretten hans gitt til Josefs sønner, Israels sønn; og han ble ikke oppført i slektsregisteret som den førstefødte.

For Juda ble den sterkeste blant brødrene, og fra ham kom lederen; men førstefødselsretten tilfalt Josef.

Ruben, Israels førstefødtes sønner var: Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.

Joels sønner: Sjemaja, hans sønn; Gog, hans sønn; Sjimi, hans sønn.

Mika, hans sønn; Reaja, hans sønn; Baal, hans sønn.

Beera, hans sønn—ham førte Tiglat-Pileser, Assyrias konge, bort i eksil. Han var høvding for rubenittene.

Hans brødre, etter sine slekter, slik de ble innført i slektsregisteret, var som overhoder Jeiel og Sakarja.

Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. Han bodde i Aroer og helt til Nebo og Baal-Meon.

Østover bodde de helt til inngangen til ørkenen fra elven Eufrat, for buskapen deres ble stor i landet Gilead.

I Sauls dager førte de krig mot hagarittene, og disse ble slått av dem. De bosatte seg i teltene deres over hele østsiden av Gilead.

Gadittene bodde rett overfor dem i landet Basan, helt til Salka.

Joel var overhode, Sjafam den nest i rang, og Jaanai og Sjafat bodde i Basan.

Deres brødre etter sine fedrenehus var Mikael, Mesjullam, Sjeva, Jorai, Jakan, Sia og Eber—sju i alt.

Dette var sønnene til Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jahdo, sønn av Bus.

Ahi, sønn av Abdiel, sønn av Guni, var overhode for deres fedrenehus.

De bodde i Gilead, i Basan og i byene der, og på alle beitemarkene i Saron, helt til grensene deres.

Alle ble innført i slektsregisteret i Jotams dager, kongen i Juda, og i Jeroboams dager, kongen i Israel.

Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme—dyktige krigere, menn som bar skjold og sverd, spente bue og var øvd i krig—utgjorde førtifire tusen sju hundre og seksti menn som dro ut til krigstjeneste.

De førte krig mot hagarittene, mot Jetur, Nafisj og Nodab.

De fikk hjelp mot dem, og hagarittene og alle som var med dem ble gitt i deres hånd. For de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem fordi de stolte på ham.

De tok buskapen deres: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen småfe og to tusen esler, og i tillegg hundre tusen mennesker.

Mange ble felt, for det var Gud som avgjorde kampen. De bosatte seg i stedet for dem fram til landflyktigheten.

Sønnene av halvparten av Manasses stamme bodde i landet fra Basan til Baal-Hermon, Senir og Hermonfjellet. De ble mange.

Dette var overhodene for deres fedrenehus: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jahdiel—mektige stridsmenn, kjente menn, overhoder for sine fedrenehus.

Men de var troløse mot sine fedres Gud og drev hor med gudene til folkene i landet, dem Gud hadde utryddet foran dem.

Da vakte Israels Gud ånden til Pul, Assyrias konge, og ånden til Tiglat-Pileser, Assyrias konge. Han førte rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i eksil og brakte dem til Halah, Habor, Hara og elven Gozan, der de er til denne dag.

Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.

Kehats sønner: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.

Amrams barn: Aron, Moses og Mirjam. Arons sønner: Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.

Eleasar ble far til Pinehas, og Pinehas ble far til Abisjua.

Abisjua ble far til Bukki, og Bukki ble far til Ussi.

Ussi ble far til Serahja, og Serahja ble far til Merajot.

Merajot ble far til Amarja, og Amarja ble far til Ahitub.

Ahitub ble far til Sadok, og Sadok ble far til Ahimaas.

Ahimaas ble far til Asarja, og Asarja ble far til Johanan.

Johanan ble far til Asarja—han som gjorde prestetjeneste i templet som Salomo bygde i Jerusalem.

Asarja ble far til Amarja, og Amarja ble far til Ahitub.

Ahitub ble far til Sadok, og Sadok ble far til Sjallum.

Sjallum ble far til Hilkia, og Hilkia ble far til Asarja.

Asarja ble far til Seraja, og Seraja ble far til Josadak.

Josadak dro bort da Herren førte Juda og Jerusalem i landflyktighet ved Nebukadnesars hånd.